Kvalmende overforbruk av klær

Søppelfjell av kasserte klær bør være en vekker både for forbrukere og myndigheter.

At klesbransjen er en de største miljø- og klimaverstingene, bør ikke være noe nytt. Likevel har bildene fra Chile som viser fjell med kasserte klær, skapt reaksjoner. Det er bra at bildene sjokkerer. Det bør legge press - mest på klesindustrien, men også på oss forbrukere.

Midtnorsk debatt: Når EU kommer og tar bunaden vår

Billige klær takket være internasjonal handel er bra på mange måter. Klær koster ikke lenger skjorta, og mote er ikke bare for dem med best råd. Du får ganske mye for en tusenlapp på en av kjedebutikkene, medlemsrabatter og salg er det stadig vekk. Samtidig har «fast fashion» en stygg bakside. I sum fører det til et vanvittig overforbruk av klær av varierende kvalitet. De krøllete t-skjortene til en femtilapp går ikke i arv, de lempes i beste fall i en Fretex-container. Men ikke alle klesplagg vi stadig vekk kvitter oss med, blir gjenbrukt og resirkulert.

Denne uka sendte NRK en oppsiktsvekkende reportasje som viser hvor en del av verdens billigklær ender sin ferd. I et ørkenområde i det nordlige Chile finnes det en kleskirkegård med fjell av kasserte klær. Flere titusen tonn skipes fra Asia, Europa og USA hvert år. Det giftige klessøppelet er vitnesbyrd om en industri som ifølge Verdensbanken er en av verdens største klima- og miljøsyndere, verre en både skips- og luftfart til sammen. For miljøet i ørkenen er det forurensende avfallet en katastrofe. Kleskirkegården gir et konkret bilde på en industri som baserer seg på bruk og kast i høyt tempo. Billig arbeidskraft i lavkostland gjør det mulig å lage enorme volum med klær. Produksjon og distribusjon fører til store utslipp av CO2.

Midtnorsk debatt: Jeg trenger ikke flere klær. Ikke du, heller.

Utviklinga kan ikke fortsette. Det er positivt at enkelte klesprodusenter er opptatt av bærekraft, men det fører åpenbart ikke til klimakutt som monner. Strengere reguleringer må til. Innen 2023 vil EU at alle produkter som selges i Europa skal merkes med miljøavtrykk. Miljøavgift, bedre merking, høyere krav til kvalitet og bedre avfallshåndtering, bør også være mål på verdensbasis. At arbeiderne som lager klærne får anstendig betalt, bør være en selvfølge. Klær blir kanskje dyrere, men det tvinger oss til et litt sunnere forbruk.