Foto: Jill Yngland/NTB

Sykepleierne må ikke gjøre alt selv

Pandemien har avdekket alvorlige kapasitetsproblemer i helsetjenesten. For å bøte på mangelen på sykepleiere, bør flere yrkesgrupper inn i intensivavdelingene.

Etter to år med koronapandemi brukes fortsatt frykten for en overbelastet helsetjeneste som hovedbegrunnelse for svært inngripende smitteverntiltak. Kapasiteten ved landets intensivavdelinger er særlig bekymringsfull.

LES OGSÅ: Tallene som viser omikroneffekten

Det er et tankekors at noen hundre koronapasienter utløser tiltak som har så omfattende konsekvenser for så mange.

Det er mangelen på intensivsykepleiere som i første rekke trekkes fram som kritisk for behandlingskapasiteten. Det har utløst en debatt om hvordan vi både kan rekruttere og beholde flere intensivsykepleiere i yrket.

LEDER: Vi må få mer åpenhet om tiltakene

I tillegg må vi diskutere hvordan vi organiserer arbeidet i avdelingene. I Sverige kreves det rundt fem heltidsansatte sykepleiere for å drifte en døgnplass i ett år. Tallet i Norge er langt høyere. En tommelfingerregel er at det er behov for ni sykepleiere per intensivseng, opplyser kommunikasjonsrådgiver i Helse Sør-Øst, Lars Kittilsen, til Nettavisen.

Svenskene har åpnet opp for flere faggrupper på intensivavdelingene. De har ulike støttefunksjoner, og sykepleierne får frigjort tid til å pleie pasientene.

KRONIKK: Tilbake til sunn fornuft og personlig ansvar

Norske intensivsykepleiere bruker blant annet tid på å hjelpe pasientene med regninger og kattepass, hevder intensivsykepleiernes leder, Paula Lykke, i Nettavisen. Hun etterlyser bedre oppgavefordeling, der rett kompetanse brukes på rett sted.

KOMMENTAR: Rart at øl kan smitte med i Norge enn i andre land

Det bør være en rettesnor for hele helsetjenesten. Trondheim kommune har for eksempel god erfaring med å ansette serviceverter ved sykehjemmene. Når vertene tar seg av oppgaver som ikke er pleiefaglige, skaffer de sykepleierne mer tid til pasientene.

Før jul opprettet regjeringen en helsepersonellkommisjon. Den skal blant annet vurdere nye arbeidsformer. Det er ingen tvil om at vi må tenke nytt rundt hvordan Helse-Norge organiseres og driftes framover.