- Motivasjonen min har alltid vært å jobbe med trivsel og læring. Enten det har vært i min klasse eller i personalgruppen. Oppgaven i skolen er å se, anerkjenne, støtte og utfordre, sier Arne Gravanes.  Foto: Mariann Dybdahl

Noe må gjøres. Ellers risikerer vi at problemene i skolen bare øker

Det har vært mye uro i skolene under pandemien. Slitne og frustrerte lærere og rektorer som føler seg maktesløse, er noen av stikkordene. Men problemene startet lenge før koronaen brøt løs.

Adresseavisen fortalte mandag om Arne Gravanes, som i 2019 sa opp stillingen sin som rektor ved Ranheim skole. Han opplevde at han hadde så trange rammer at det ikke var mulig å innfri lovens minstekrav til forsvarlig skoledrift.

Høsten 2020 oppsto det også et foreldreopprør med et sterkt engasjement mot det foreslåtte skolebudsjettet i Trondheim kommune. Reaksjonene på mange hold er nå så sterke at både lokale og sentrale politikere må ta situasjonen på stort alvor. Formannskapet gjorde før jul et vedtak som kan starte en prosess i riktig retning. Trondheim får snart en ny kommunalsjef for skole som også får store utfordringer å gå løs på.

Under pandemien har det vært mye snakk om sårbare barn. Elever er periodevis blitt sendt på hjemmeskole, og det har gått verst ut over barn og unge som har problemer å slite med. Derfor har Adresseavisen på lederplass vært opptatt av at skolene må være åpne så langt det lar seg gjøre.

LES OGSÅ LEDEREN: Vi trenger en tydeligere plan for å normalisere samfunnet

Samtidig forstår vi at slitne lærere reagerer når de blir bedt om å jobbe enda hardere. Mange av dem peker på at sårbare barn heller ikke ble høyt nok prioritert før pandemien.

37 av 59 skoler i Trondheim har byttet rektor bare de siste fem åra. Noe av årsaken kan være at mange rektorer føler det er svært vanskelig både å holde budsjettet og samtidig gi elevene et godt nok tilbud. Lite handlingsrom, stort ansvar og lang vei til den kommunale skoleledelsen er noen av problemene rektorene sliter med, i tillegg til stramme budsjetter.

Disse problemene blir ikke løst i en håndvending, men politikerne som til sjuende og sist er ansvarlige, bør sørge for en grundig gjennomgang av situasjonen. Kanskje er pengemangel et problem. Kanskje kan systemet organiseres på en mer effektiv måte, slik at skoler som har problemer, lettere kan få hjelp.

Noe må gjøres. Ellers risikerer vi at problemene i skolen bare øker.