Foto: Heiko Junge/NTB

Klarere krav til koronatiltakene

Vi lever fortsatt med koronatiltak som svekker grunnleggende friheter. I 2022 trenger vi en tydeligere plan for å normalisere samfunnet.

Mange trodde 2021 ville bli det siste året med inngripende koronatiltak. Vi håpet at vaksinene ville gjøre det mulig å ta tilbake hverdagen.

Slik gikk det ikke. Ved inngangen av 2022 kan vi ikke kjøpe alkohol på restaurant, kulturarrangementer avlyses på rekke og rad mens mange skoleelever blir henvist til hjemmeundervisning. Bare for å nevne noen av de nasjonale tiltakene som regjeringen innførte i desember.

Det var den mer smittsomme omikronvarianten som utløste tiltakene. De helsefaglige rådene var klare. Uten skjerpet smittevern kunne helsetjenesten bli overbelastet og situasjonen komme ut av kontroll. Regjeringen måtte handle.

Nå er vi kommet så langt inn i pandemien at vi likevel må stille tydelige krav: Tiltakene må være treffsikre og godt helsefaglig begrunnet.

I beredskapsplanen for koronahåndteringen påpeker regjeringen helt korrekt at smitteverntiltak kan gripe inn i grunnleggende menneskerettigheter, og at inngrep i slike rettigheter bare er lovlige dersom de er nødvendige og forholdsmessige.

Likevel holder regjeringen de videregående skolene på det strengeste tiltaksnivået selv om de faglige rådene anbefaler et lavere, gult nivå. Kunnskapsministeren forsvarer seg med at gult nivå i praksis ikke fungerer i den videregående skolen der elevene ofte har undervisning på tvers av klasser. Det er en argumentasjon som i beste fall framstår som spinkel, og som bør utfordres både politisk og faglig.

Vi kan ikke lenger gi avkall på grunnleggende rettigheter med et skuldertrekk. Det skal føles unormalt å bli fortalt hvor mange gjester vi kan ha til bords i våre egne hjem. Vi må kreve troverdige og logiske forklaringer på hvorfor slike tiltak er nødvendige.

Regjeringen har varslet en ny beredskapsplan i mars. Det bør åpne for en større debatt om hvordan vi skal ta oss ut av dagens unntakstilstand.