Heftig action: Tom Cruise er til lands, til vanns, i storbyer, fjell og i lufta i den nye «Mission Impossible»-filmen som delvis er spilt inn i Norge og får kinopremiere fredag.  Foto: Credit: Paramount Pictures

Mer James Bond og Tom Cruise langs fjorder og fjell

Ordningen som lokker internasjonale filmproduksjoner til Norge, bør forbedres og betraktes som næringspolitikk.

I disse dager trekker flere nordmenn til kino enn på lenge. Mange for å se James Bond på Nordmøre og på Ørlandet i den største kinofilmen på flere år. Samtidig er insentivordningen, med støtte til internasjonal filmproduksjon i Norge, under debatt. Ordningen bør automatiseres og betraktes som næringspolitikk heller enn kulturpolitikk, uten et øvre tak for refusjon som i dag.

Det kan virke som tvilsom kulturpolitikk å bruke norske kulturpenger til å støtte James Bond og Tom Cruise, slik det av og til framstilles. Det var kulturminister Thorhild Widvey (H) som i 2016 innførte ordningen, som en tilkneppet norsk variant av lignende i andre land. Det hele går ut på at internasjonale filmproduksjoner etter søknad kan få tilbakeført 25 prosent av utgiftene ved innspilling i Norge. Det vil si at når James Bond eller «Mission Impossible» kan dokumentere å ha brukt 100 millioner i Norge på en filmproduksjon, kan de få tilbake 25 av dem.

Slike ordninger er ofte avgjørende når filmproduksjoner og tv-serier velger innspillingssted. Det spesielle med den norske modellen er at den har et årlig tak. Fra 46 millioner i 2016 til 100 millioner i år. Det gjør at få produksjoner årlig får plass, sammenlignet med land hvor tilsvarende ordninger ikke har et slikt tak.

En fersk evaluering av den norske ordningen er usikker på om den er lønnsom rent næringsøkonomisk. En britisk undersøkelse i 2015 viste at for hvert pund refundert i deres modell, ble det tilført 12,5 pund til britisk økonomi. Det er ikke mest for å trekke turister til landet gjennom norske naturbilder at ordningen ble opprettet. Å styrke film som næring er vel så viktig.

Erfaringene viser at en refusjonsordning har effekt, selv i begrenset utgave. Land som Irland og New Zealand ligger milliarder i omsetning foran oss når det gjelder å tiltrekke seg aktivitet med insentivordninger. Vår ordning bør utvides. Ikke for å støtte James Bond eller gi flere selfier med filmstjerner, men fordi det etter alt å dømme vil være lønnsomt og gi arbeid, kompetanse og inntekt både til filmbransjen og underleverandører langs fjord og fjell.