Lite får, lite kål: Fårikålen som faren fikk levert på døra fra Levanger kommune, fikk Bente Hjelde Pedersen til å reagere.   Foto: Privat

Eldre fortjener og trenger bra mat

Dårlig og for lite mat er en av grunnene til at stadig flere eldre på sykehjem blir underernærte.

Ikke bare er det uverdig at de gamle må ta til takke med triste måltider, det går også utover helsa og livskvaliteten. Utviklinga er sjelden kokkenes eller sykehjemsansattes feil, men et overordnet problem som politikere og ansvarlige myndigheter må jobbe hardere for å løse.

Mange eldre kan glede seg over gode måltider. Ære være sykehjemsansatte og kokker både i omsorgssenter og sentralkjøkken som gjør sitt beste for at maten skal være sunn, god og tradisjonsrik. God ledelse, dyktige fagfolk og gode rutiner betyr mye. Samtidig er det mange av de gamle som må ta til takke med begredelig kost som verken frister eller har høy nok kvalitet. De siste par ukene har ei skål med fårikål i Levanger vekket nasjonal oppsikt. Det var en 79 år gammel hjemmeboende mann som fikk det kommunale måltidet servert på døra. Da dattera, som var på besøk hos faren sin den dagen, oppdaget de små, stusslige kjøttbitene med to små poteter i den svarte plastbeholderen, ble hun både sint og lei seg. Bildet av fårikålen i sosiale medier fikk folk til å rase.

LES OGSÅ: Bente fikk hakeslepp da hun så hva faren (79) fikk servert: - Jeg tenkte «kjære vene»

De ansvarlige i Levanger har stått skolerett og beklaget. Det er bra. Kanskje kan det føre til en bedring. De fleste trasige måltider servert av det offentlige, havner imidlertid ikke i media. Nye tall fra Helsedirektoratet viser at stadig flere eldre blir underernærte. Nærmere halvparten av beboere på sykehjem er underernærte eller i fare for å bli det. Svært mange blir heller ikke undersøkt om de faktisk er underernærte. Mange dør av at de får i seg for lite mat. Forskjellene mellom fylkene er dog store, og Trøndelag er langt fra verst.

Midtnorsk debatt: Gi eldre appetitt på livet!

Årsaken til den negative utviklinga er sammensatt. Å leve den siste delen av livet på institusjon eller i ensomhet hjemme, trenger ikke vekke særlig matlyst. Desto viktigere er det at måltidet blir et lyspunkt. Det som er nedslående, er at problemet med underernæring ikke er nytt. Men handlingsplaner, utredninger og reformer hjelper tydeligvis ikke. God mat er god omsorg, og her må det tas et krafttak for å gi maten mer oppmerksomhet.