OSLO 20130820. Reportasje om sykehusklovner som besøker kirurgisk barneavdeling på Rikshospitalet. Foto: Heiko Junge / NTB  Foto: Heiko Junge

Ingen grunn til å vrake gaveordning

Det er et dårlig og sløsete forslag å avikle gaveforsterkningsordningen for kunst- og kulturformål.


Kulturpolitikk harsom vanlig vært nesten fraværende i valgkampen. Det er heller ikke der de store skillelinjene mellom de sannsynlige regjeringsalternativene går. Når det gjelder gaveforsterkningsordningen for kunst- og kulturformål, går imidlertid Arbeiderpartiet og SV inn for å fjerne den om de får regjeringsmakt. Det er et dårlig og sløsete forslag om det skal gjennomføres uten å svekke gode kulturformål.

Ordningen ble innført i 2014 og er ment som en oppfordring til å skaffe privat medfinansiering. Ordningen innebærer at private pengegaver blir forsterket med inntil 25 prosent av gavesummen. Slik at når Trond Mohn i 2019 ga 10 millioner til symfoniorkestret i Bergen, utløste det 2,5 millioner ekstra i statlig støtte.

De siste åra har summen av gaver og offentlige tilskudd innenfor ordningen ligget på rundt 300 millioner kroner. En rekke institusjoner, fra sykehusklovner til litteraturhus, har nytt godt av ordningen. Kritikerne hevder at ordningen treffer skjevt og bidrar til å forsterke skjevheter i kulturstøtte.

Offentlig støtte skal ikke være betinget av private donasjoner, heter det i Arbeiderpartiets program for å avskaffe ordningen. Pengene i gaveforsterkningsordningen utgjør en svært liten del av kulturbudsjettet, samtidig som de kan spille en avgjørende rolle for de som klarer å skaffe private midler. Det kan også argumenteres for at ordningen frigjør midler til å drive offentlig kulturpolitikk på andre områder.

Før helga ble årets tall for offentlig tilskudd i ordningen kjent. De 66 millionene som deles ut som statens andel, viser skjevheter. Ordningen kan sikkert forbedres. Bare en drøy million går til Trøndelag, mens gaver i Vestland utløser 12,5 millioner, og hele 28,5 millioner i Oslo. Den private kulturstøtten i Norge er så liten at det blir sløseri og symbolpolitikk å avvikle en ordning som utvilsomt gir mye kultur for pengene. I stedet burde politikere, kulturliv og næringsliv lure på hvorfor Trøndelag, Troms og Finnmark og Møre og Romsdal får så mye mindre ut av ordningen enn alle andre deler av landet.