Endelig skal vi bli kvitt plastgaflene

Fra 3. juli blir det forbudt å produsere og importere en rekke engangsprodukter i plast.

For Norges del kan det bety en reduksjon på 3600 tonn engangsplast i året. Tiltakene burde vært mer offensive, men forbudet er et skritt i riktig retning for renere natur.

«Engangsplastdirektivet» forbyr blant annet bestikk, tallerkener, sugerør og bomullspinner av plast. Det samme gjelder for matbeholdere og drikkebegre som er laget av isopor og gjerne brukes til takeaway. Også produkter av biobasert og biologisk nedbrytbar plast blir forbudt. Forbudet innføres som følge av et EU-direktiv som skal bremse forsøplingen av europeiske strender. Butikker kan selge til lagrene er tomme, og serveringssteder kan bruke opp det de har.

Midtnorsk debatt: Jeg innrømmer det: Det har blitt en besettelse

Forbudet er et bra tiltak i kampen mot plastforsøpling. Det er et enormt og voksende miljøproblem som forurenser havområdene og som truer både dyreliv og helsa vår. På verdensbasis havner det anslagsvis mellom 8 og 12 millioner tonn plast i havet hvert år, det tilsvarer 15 lastebillast i minuttet. Den desidert største andelen av plastavfallet synker og blir liggende på havbunnen. Engangsproduktene som forbys, er ofte plast som kommer på avveie og havner i naturen. Det kan ta svært lang tid før produktene brytes ned.

Midtnorsk debatt: Takk til bonden Kåre

Marin forsøpling er utvilsomt et problem også i Norge. Derfor er det nødvendig å begrense bruken av produkter som forsøpler. Det finnes også gode alternativer. Hurtigmatkjeden McDonald's droppet både plastlokk på softisen og plastsugerør for noen få år siden. Enkelte klager over at pappsugerør er en dårlig erstatning, men det er et lite offer så lenge vi slipper å finne take away-emballasje flytende i strandkanten eller på en fjelltopp. Selv om Norge har en plaststrategi mot marin forsøpling, kunne myndighetene vært mer offensive allerede nå og forbudt flere produkter. Sverige har for eksempel et mål om å halvere bruken av kaffekopper av plast innen 2026. Forbudet som nå trer i kraft, er likevel viktig og riktig. Det kan bane vei for nye bærekraftige løsninger og produkter.