«Nora» opplevde å bli banket, kvalt og voldtatt av sin samboer over lengre tid.  Foto: Espen Bakken

Voldsofre må få hjelp

Koronapandemien har ført til mer vold i hjemmet. Ofrene er blant de mange som må få hjelp etter et vanskelig år.

Trøndelag politidistrikt registrerte 561 saker knyttet til familievold i 2020. Det er det høyeste antallet på fem år. Årsaken til økningen er blant annet koronapandemien. Da Norge stengte, økte frustrasjonen og dermed volden innenfor husets fire vegger. Når viruspandemien etter hvert er over, er det viktig at det kommunale hjelpeapparatet og staten er forberedt til å hjelpe bølgen av mennesker som er utsatt for fysisk og psykisk vold det siste året.

I en serie artikler har Adresseavisen sett nærmere på vold i nære relasjoner. I en sak har vi intervjuet «Nora», som forteller om en hverdag preget av vold og frykt. Forholdene var ille også før koronapandemien, men volden økte betraktelig da hun og samboeren måtte tilbringe nesten hele døgnet sammen. Ekssamboeren ble i februar i år dømt til fem og et halvt års fengsel for vold og én voldtekt. Han har hele tiden nektet straffskyld, men dommen fra lagmannsretten er rettskraftig.

Den unge kvinnens historie er en av den alvorligste i politiets statistikk fra fjoråret. Trøndelag politidistrikt hadde 561 registrerte familievoldssaker i 2020. Det er det høyeste antallet på fem år. Av disse var 326 kategorisert som mishandling i nære relasjoner. Politiet mener det er en sammenheng mellom flere voldssaker og et stengt samfunn. Da pandemien brøt ut og mange måtte være mye mer hjemme, var politiet bekymret for at det skulle bli mer av denne typen vold. Hjemmekontor og permitteringer kunne føre til at konfliktene blomstret.

Mye tyder på at politiet i Trøndelag fikk rett. Mer familievold føyer seg inn i rekken av negative konsekvenser som pandemien har hatt for mange. Nasjonale tall viser at flere barn og unge er blitt utsatt for vold hjemme. Det ble ikke bedre av at de offentlige hjelpetilbudene nærmest stengte dørene. Mange flere har ringt hjelpetelefoner. Pågangen hos barne- og ungdomspsykiatrien er i dag tredoblet. Når livet normaliseres, vil flere få det bedre. Men det vil utvilsomt være mange barn og voksne som trenger helsehjelp i tida framover. Både lokalt og nasjonalt hjelpeapparat bør være rigget til å håndtere disse problemene.