Trondheim 23. februar 2021. Her fra Fylkets hus  Foto: Christine Schefte

Viktig med innsyn i søkerlister

Selvfølgelig skal det være størst mulig åpenhet rundt hvem som søker på sentrale, offentlige stillinger. Det er et viktig demokratisk prinsipp.

I forbindelse med den ledige stillingen som fylkesrådmann i Trøndelag har vi fått en ny diskusjon om det er riktig å la mange søkere være anonyme. Da fylkeskommunen først offentliggjorde søkerlista, var sju av ni søkere anonyme.

Adresseavisen og Kommunal Rapport krevde innsyn i lista, men fikk avslag av fylkeskommunen. Vi klaget på avslaget og fikk støtte av Statsforvalteren i Trøndelag, som i forrige uke fastslo at hemmeligholdet var i strid med offentlighetsloven. Men fylkespolitikerne ga seg ikke så lett. De behandlet saken enda en gang før de gikk med på å fortelle hvem som ønsker å bli fylkesrådmann. Først tirsdag denne uka ble lista offentlig.

Vi setter pris på den avgjørelsen, men det er vanskelig å se at politikerne hadde noe annet valg, etter et så klart pålegg fra Statsforvalteren.

Vi forstår at mange som søker offentlige stillinger, synes det er mest bekvemt å være anonyme. Loven åpner også for at enkelte søknader kan unntas offentlighet, men da må søkerne ha svært tungtveiende grunner. Slik var det ikke i dette tilfellet.

LES OGSÅ: Også på søkerlista til AtB var mange anonyme

Noen hevder at offentlige søkerlister er et problem for rekrutteringen til viktige stillinger, men vi mener prinsippet om innsyn veier tyngre. De som søker sentrale, offentlige stillinger, skal forvalte fellesskapets midler og interesser. Det er viktig at vi alle får vite hvem som er aktuelle i slike jobber og at vi har innsyn i ansettelsesprosessen.

De som vil forvalte fellesskapets interesser, må også avfinne seg med at det blir kjent. Arbeidsgivere i det offentlige har uansett muligheten til å lete etter og snakke med mulige kandidater til viktige stillinger tidlig i slike ansettelsesprosesser. Det er også vanlig praksis.

Norge har en offentlighetslov som det i utgangspunktet er bred enighet om. Likevel virker det som om mange offentlige virksomheter prøver å omgå eller unngå å følge loven. Det tyder på at bevisstheten om offentlighetsprinsippet ikke alltid er god nok.