Etterpå: Dette er Utøya, ni dager etter terrorangrepet 22. juli 2011. Bildet er tatt ved Utvik camping.  Foto: Kristin Svorte

Debatten om 22. juli fortjener bedre

Det er naturlig og legitimt å diskutere den verste terrorhendelsen i Norge etter krigen, men det får være måte på.

En kronikk i Stavanger Aftenblad av professor i rettsvitenskap ved Handelshøyskolen BI, Ole Gjems-Onstad, har denne uka bidratt til å formørke debatten om 22. juli. Når vi går mot tiårsmarkeringen av terroren og massedrapene i 2011, er det naturlig og legitimt å diskutere den verste terrorhendelsen i Norge etter krigen. Måten Gjems-Onstad og avisa legger opp til diskusjon på, tjener ingen av dem til ære.

I kronikken kritiserer Gjems-Onstad Arbeiderpartiet og AUF for mangel på «anger over egen svikt». Det er en form for klandring av ofrene for en forferdelig forbrytelse som vanligvis forbindes med uredigerte kommentarfelt og sosiale medier. Den aktuelle dokumentarfilmen «Generasjon Utøya» og en rekke saker i norske medier de siste åra har vist hvordan slike beskyldninger gjerne fører til hatefulle meldinger som gjør vondt verre for ofre og overlevende.

Arbeidsgiveren til professoren mest kjent for skatterett har rykket ut og påpekt at han har skrevet innlegget som privatperson. Kronikken inneholder også grove feil, om en voksen politiker professoren mener burde ha grepet mer aktivt inn mot terroren fra landsida. Men han var faktisk ikke der da drapene ble begått. Gjems-Onstad leverte noe som lignet en beklagelse av hvordan han hadde oppfattet saksforholdet på NRK torsdag. Det gjør bare kronikken verre, fordi den bidrar til å spre falske bilder og forestillinger om det som skjedde for 10 år siden.

Stavanger Aftenblad er en god og seriøs avis. De har klart å sette dagsorden med en artikkel som har fått politikere fra samtlige partier som stiller til valg i Rogaland til å ta avstand fra innholdet i den. I anledning den internasjonale dagen for pressefrihet tidligere i uka, skrev Aftenbladets Hilde Øvrebekk en kommentar hvor hun påpekte: «Vi kan alle sørge for at pressefriheten, ytringsfriheten og demokratiet opprettholdes gjennom ikke å spre «falske nyheter», konspirasjonsteorier og usann informasjon». Det stiller vi oss bak. Det må selvfølgelig også gjelde for norske redaktørstyrte medier, også når innlegget er underskrevet med «professor».