Oslo 20201111. FrPs Per-Willy Amundsen under Stortingets muntlige spørretime onsdag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB  Foto: Håkon Mosvold Larsen

Et svært dårlig forslag om politiets maktbruk

Utrolig at en tidligere justisminister kan kan foreslå å svekke prinsippet om likhet for loven.


Fremskrittspartiet har fremmet forslag i Stortinget om at politiet i visse tilfeller kan få rett til å kroppsvisitere uten grunn til mistanke. Denne utvidede retten skal gjelde i visse områder i begrenset tid, for å bekjempe gjengkriminalitet. Forslaget er et eksempel på hvor viktig det er ikke å la hensikten få lov til å hellige midlet i et liberalt demokrati.

Forslaget ble fremmet av justispolitisk talsmann, tidligere justisminister Per-Willy Amundsen og påtroppende partileder Sylvi Listhaug, omtrent samtidig med at Riksadvokaten redegjorde for begrensningene i politiets anledning til ransaking i saker om bruk av narkotika. Riksadvokatens presisering av at all etterforskning, også ransaking, må ha et relevant mål og måles opp mot hva mistanken gjelder, viser en prinsipiell holdning som Frp's forslag hopper bukk over.

Det er viktig at politiet har effektive redskap til å bekjempe så vel gjengkriminalitet som narkotikakriminalitet. Samtidig er det viktig å verne om individets rettigheter og sørge for at politiets maktbruk veies opp mot borgernes rettssikkerhet.

Prinsippet om likhet for loven er en fundamental del av en rettsstat og et demokrati. I 2014 ble til og med setningen «Alle er like for loven» tatt inn i Grunnloven. Derfor er det svært problematisk å innføre det som vil framstå som egne lover for visse bydeler eller distrikt, med svekkede rettigheter for dem som befinner seg der.

Det er nesten utrolig å se en politiker som har vært justisminister forsvare et slikt forslag med at det i liten grad vil gå ut over personer som ikke har noen grunn til å bli visitert. Denne forestillingen spiller på at så lenge det ikke rammer meg eller oss som ikke har noe å skjule, er det ikke så farlig. Det er en velbrukt oppskrift på å svekke individets rettigheter.

Det kan være gode grunner til å justere eller oppdatere politiets virkemidler i kamp mot terror, overgrep, narkotika eller for eksempel gjengkriminalitet. Unntakstilstander kan gi unntaksregler, men vi vil advare sterkt mot å normalisere unntak i politiets maktbruk. Som borgere i en rettsstat er det viktig at vi ikke tåler den urett som ikke rammer oss selv. Det har heldigvis Riksadvokaten skjønt mer av enn den tidligere justisministeren.