En kvinne mottar AstraZenecavaksinen takket være Covax-ordningen ved Eka Kotebe General Hospital i Addis Abeba i Etiopia 13. mars 2021.   Foto: TIKSA NEGERI/Reuters/NTB

Riktig av Norge å gi vaksiner til fattige land

Ingen er trygge før alle er trygge.

Mange nordmenn synes koronavaksineringen går for sakte. Sammenlignet med enkelte land ligger Norge bakpå. Debatten om hva som kunne vært gjort annerledes er både viktig og riktig. Samtidig må vi ikke glemme at vi tross alt er heldige.

Rundt 13 prosent av den norske befolkningen har i skrivende stund fått første dose. Myndighetene anslår at alle voksne vil ha fått tilbud om første vaksine innen midten av juli. I mange fattige land er ingen, verken risikogrupper eller helsepersonell, beskyttet. Som et rikt land har Norge et ansvar for å bidra til at den globale koronapandemien også bekjempes globalt.

Vi mener derfor regjeringen valgte rett da de ga en opsjon på 677 000 vaksinedoser videre til fattige land. I fjor høst betalte Norge over 60 millioner kroner til det internasjonale vaksinesamarbeidet Cowax. Investeringen ble gjort over bistandsbudsjettet, og ifølge regjeringen var hensikten å sikre utsatte helsearbeidere i fattige land. Både Frp og Sp mener likevel at Norge burde ha beholdt dosene selv.

Vi er uenige. Å bidra til at befolkningen i fattige land får vaksine er ikke bare en solidarisk handling, det øker også vår egen trygghet. I en internasjonal spørreundersøkelse blant over 70 av verdens fremste epidemiologer, mener et overveldende flertall at vedvarende lav vaksinedekning i mange land gjør det mer sannsynlig at vaksineresistente mutasjoner dukker opp. Det hjelper ikke om alle i Norge er vaksinerte, om det kommer nye mutanter av koronaviruset som vaksinen ikke hjelper mot.

Verdens helseorganisasjon (WHO) kalte nylig den økende ulikheten i fordelingen av vaksiner mellom rike og fattige land for et moralsk overgrep. Den internasjonale konkurransen om å sikre vaksinedoser har ifølge WHO forsinket leveransene som Covax har regnet med. Langfredag ba organisasjonen rike land om å gi bort 10 millioner vaksinedoser så fort som mulig. Det er en oppfordring vi stiller oss bak.

Samtidig må verdenssamfunnet bidra til at vaksinene faktisk når fram til dem som trenger det. Det virkelige arbeidet starter etter at flyene med vaksinedosene har landet på flyplassen. I mange fattige land var det allerede før pandemien en prekær mangel på helsepersonell. En enorm oppgave venter. Ingen er trygge før alle er trygge.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe