Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum er kritisk til regjeringens konsulentbruk.   Foto: Håkon Mosvold Larsen

Uvettig bruk av konsulenter i staten

Bruken av konsulenttjenester i staten har tatt av og må ned.

Rettelse: Lederartikkelen er endret etter publisering fordi den viste til tall som ikke var direkte sammenlignbare, og dermed ga et feilaktig inntrykk. Nederst i teksten ser du hvilke endringer som er gjort.

Selv om det i en del tilfeller er nødvendig å få hjelp av eksperter utenfra, innebærer høy statlig konsulentbruk at kunnskap og makt flyttes over i private selskaper.

Staten brukte 12 milliarder kroner på eksterne konsulenter i 2020, ifølge Aftenposten.

Midtnorsk debatt: Vi håper Erna Solbergs koronablemme ikke svekker moralen

Kun konsulentbruk i departement, direktorat, universitet og forskningsinstitusjoner er inkludert. Helseforetak og andre offentlige foretak som Statsskog, Vy og Nye Veier er ikke inkludert i regnskapet. Det var finansminister Jan Tore Sanner (H) som la fram tallene etter at Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum ba om det.

For Vedum og andre rødgrønne politikere har den utstrakte bruken av eksterne konsulenter lenge vært en kjepphest. De mener det er sløsing av skattekroner og at arbeidsgiver heller burde satse mer på egne, fast ansatte. Arbeiderpartiet burde vite at det ikke er enkelt i praksis. Før jul tok Ap på Stortinget til orde for å kutte konsulentbruken i staten med 2,4 milliarder kroner. I Ap-styrte Oslo har derimot bruken vært rekordhøy, den økte med over 24 prosent fra 2018 til 2019 tross løfter om å skjerpe inn.

Å leie kompetanse kan være klokt i mange tidsavgrensede prosjekter der det er behov for ekspertise som ikke finnes i embetsverket. Staten sikrer spisskompetanse og kan holde seg innenfor budsjetter. IT-prosjekter er et typisk eksempel. Hvis det offentlige byråkratiet skulle ha sikret seg fast ansatte til alle typer oppgaver, ville det blitt svært dyrt og feil bruk av penger.

Midtnorsk debatt: Lønnsfesten på toppen tar seg dårlig ut

Kunnskap er makt, og overdreven konsulentbruk gir fare for at makt og ansvar skyves over til et «side-byråkrati». Det er et demokratisk problem hvis politikere stadig vekk tar avgjørelser på innkjøpt konsulentgrunnlag. Det er også vanskeligere å ettergå om pengene blir brukt rett, slik Riksrevisjonen lenge har advart mot. Staten må sørge for en mer gjennomtenkt bruk av ekstern hjelp og i større grad utvikle og bruke kompetanse i et langsiktig perspektiv.

Endring 22. mars 2021: Avsnittet «Staten brukte i fjor dobbelt så mye på konsulenter som på sitt eget embetsverk, ifølge Aftenposten. Mens det ble brukt 6,9 milliarder kroner på driften i statsforvaltningen, kjøpte staten ekstern eksperthjelp for 12 milliarder kroner» er tatt ut og erstattet med:

«Staten brukte 12 milliarder kroner på eksterne konsulenter i 2020, ifølge Aftenposten.»