Det var ikke samme krav til avstand som i dag, da Bent Høie møtte pressen etter at det første gang ble påvist covid-19 i Norge.   Foto: Terje Bendiksby / NTB

Koronaåret gikk bedre enn fryktet

Pandemien rammet oss ikke så hardt som mange fryktet, men avdekket også alvorlige mangler i smittevernberedskapen.

I dag er et ett år siden Norges første koronatilfelle. – Ikke få panikk, sa Tromsø-kvinnen som ble smittet. Det var kloke ord. Norge har klart seg langt bedre enn mange andre land under pandemien. Samtidig avdekket den alvorlige mangler i beredskapen.

Tilbake i februar 2020 var samfunnet fortsatt åpent. Ingen gikk med munnbind. Til og med håndhilsning forekom. Helseminister Bent Høie (H) avviste behov for hjemmekontor og ba folk hoste i albuen. To uker senere stengte landet ned.

Skremmende scener fra Italia viste hva som kunne skje om smitten løp løpsk. Daglig leste vi om høye dødstall, utslitt helsepersonell, mangel på respiratorer og fortvilte pårørende som opplevde at deres kjære døde alene. Ingen visste hvor farlig viruset var. Ingen visste hvor hardt Norge kom til å bli rammet.

Ett år etter viser statistikken at 620 personer så langt har dødd av covid-19 i Norge. For etterlatte var alle 620 umistelige. Samtidig er tallet lavere enn mange fryktet. Nærmere 70 000 har fått påvist smitte, 2677 har vært innlagt på sykehus og det er tatt over 3,7 millioner koronatester.

Stort sett skal myndighetene ha skryt for måten de har håndtert pandemien på. Samtidig avdekket den hvor dårlig forberedt vi var. Selv om både Verdens helseorganisasjon og Direktoratet for samfunnssikkerhet- og beredskap lenge hadde advart mot farene for en global pandemi, hadde vi altfor lite smittevernutstyr.

Vi hadde ikke engang kunnskap over hvor mye smittevernutstyr norske sykehjem og sykehus hadde tilgjengelig, ifølge Filter nyheter. Forsyningen var rigget for en normaltilstand. Lagerkapasiteten var minimal. I kommunene fikk sykepleierne beskjed om å bruke engangsutstyr flere ganger. Helsepersonell fryktet å bli smittet på jobb.

Om viruset hadde vært enda mer smittsomt og mer dødelig, kunne konsekvensene av mangelen på utstyr fort blitt langt mer alvorlige. Vi forventer at myndighetene er bedre forberedt neste gang. For alt tyder dessverre på at det blir en neste gang.

Les flere lederartikler fra Adresseavisen her