Oslo 20190228. Illustrasjonsbilder: En mann utenfor med et NAV skilt. Modellklarert Foto: Gorm Kallestad / NTB  Foto: Gorm Kallestad

LO lukker døra for viktig debatt om sykelønna

Det er skuffende at LO blankt avviser forslagene som gir arbeidsgivere større motivasjon til å få langtidssykmeldte tilbake i jobb.

Ikke én eneste gang siden avtalen om inkluderende arbeidsliv ble inngått i 2001, har Norge nådd sykefraværsmålene. Sykefraværet i Norge er også langt høyere enn i sammenlignbare land. Vi er derfor positive til debatt om hvordan sykelønnsordningen kan endres for å få fraværet ned. Dessverre setter den mektige arbeidstakerorganisasjonen LO seg på bakbena.

Sysselsettingsutvalget, ledet av økonomiprofessor Steinar Holden, foreslår endringer som de håper skal styrke arbeidsgiveres motivasjon til å få langtidssykmeldte tilbake i jobb. Hovedgrepet er at bedriftene skal ta ti prosent av regningen hvis den ansatte er sykmeldt i mer enn tre måneder. I den andre enden reduseres antall dager arbeidsgiver betaler for i starten, fra 16 til 12 dager.

Vi er glade for at utvalget, som la fram første delrapport i 2019, går bort fra forslaget om å kutte sykelønna til 80 prosent etter seks måneders sykmelding. Langtidssyke skal ikke straffes økonomisk. Vi har derimot mer tro på å gi arbeidsgivere større insentiver til å få ansatte tilbake i jobb. Allerede i dag ser vi at de som følger opp sykmeldte tett og legger til rette for at folk kan jobbe selv om de ikke er hundre prosent friske, lykkes i større grad enn andre.

For mange er en lang sykemeldingsperiode starten på slutten i arbeidslivet. Over halvparten av dem som går sykmeldt i makslengden på ett år, går på trygd to år etter at fraværet startet. Mange av dem er så syke at de ikke kan jobbe. Andre kunne vært i jobb om de ble fulgt opp bedre. Vi har ikke råd til å miste dem. I dag står det fire yrkesaktive bak hver pensjonist. I 2060 er tallet to.

Statistisk sentralbyrå har slått fast at det er ingenting i sammensetningen av norske arbeidstakere som forklarer hvorfor Norge har høyere sykefravær enn land som Sverige og Nederland. Da må vi tenke nytt, også rundt sykelønnsordningen. Derfor støtter også arbeidstakerorganisasjonene Unio, YS og Akademikerne modellen som nå ligger på bordet.

LO, derimot, sier nei. De mener omleggingen vil heve terskelen for å ansette personer med helseplager. Ifølge NRKs beregninger vil endringene isolert sett koste arbeidsgiver 35 000 kroner om den sykmeldte har en årslønn på 500 000. Det er med andre ord ikke snakk om enorme summer. Vi mener derfor LOs frykt er overdrevet. Det er skuffende at LO igjen lukker døra for en viktig debatt om hvordan dagens sykelønnsordning kan forbedres.