Hassan Merzam Muhammad er en av mange jemenittiske barn som er feilernært som følge av matvaremangelen i landet. Her står han sammen med søsteren sin utenfor hjemmet i Hajjah-provinsen.   Foto: AP

Konflikt og kriser vi ikke må glemme

Koronajula er sikkert annerledes for mange nordmenn, men for millioner av mennesker verden over har en vanskelig tilværelse blitt enda verre.

Koronapandemien har nærmest tatt all vår oppmerksomhet det siste året. Det er naturlig, siden viruset har rammet livene våre i stor grad. Likevel kan ikke mediene overse kriser, sult og nød verden over.

Å trekke fram forskjellen mellom ribbemette nordmenn og sultne og foreldreløse barn i andre deler av verden kan oppfattes som en kvalmende klisjé. Men en klisjé er blitt en klisjé fordi den er sann. Norge har greid seg uvanlig bra i koronakrisen. For millioner av mennesker har livet vært forferdelig i en årrekke, og pandemien har gjort situasjonen enda verre.

Konflikten i Jemen er en krise som får lite oppmerksomhet her hjemme. Landet på den arabiske halvøya har vært preget av en voldsom borgerkrig mellom myndighetene og opprørere fra Houthi-bevegelsen siden 2014. Titusenvis er drept, og matkrisen der er verdens verste. Nå er regjeringen og separatister enige om å trappe opp angrepene mot opprørerne. Det vil ikke gjøre situasjonen bedre for sultne, underernærte og traumatiserte barn.

Midtnorsk debatt: I januar risikerer en 18-åring å bli sendt ut av Norge, til et land han ikke kjenner

Jemen er bare én av mange konflikter som ofte faller utenfor medias søkelys. I Kenya lever over 200 000 mennesker i den gamle flyktningleiren Dadaab. I Den sentralafrikanske republikk og Burkina Faso har drap og plyndring i en årrekke tvunget over to millioner mennesker på flukt. Konfliktene har fortsatt i Syria, Kongo, Mosambik og Somalia. Dårlig helsehjelp og sykdomsutbrudd gjør vondt verre mange steder. I Mexico og Brasil er volden ekstrem. Ferske tall fra FN viser at over 80 millioner mennesker er fordrevet fra hjemmene sine, det er anslagsvis dobbelt så mange om for ti år siden. Koronakrisen har gjort det verre.

Samtidig har verden blitt et fredeligere sted de siste årene, færre dør i krig. I Øst-Kongo er ebolautbruddet over, og det dør halvparten så mange av hiv/aids som for 20 år siden. Våpenhvile er innført flere steder under pandemien. Det er bra at den norske regjeringen vil bruke de siste 330 millionene i årets humanitære budsjett på å bekjempe sult og akutt humanitær nød som følge av koronaen. Det bidrar litt i en verden der over 200 millioner trenger hjelp.

Midtnorsk debatt: Selvfølgelig måtte også Norge stanse innreise fra Storbritannia