Én gjenganger er én gjenganger for mye

Én av ti personer som er dømt for seksuallovbrudd mot barn de siste årene, har fått straff for lignende forhold tidligere, viser en gjennomgang som NRK har gjort.

Hvis de hadde fått behandling etter den første dommen, kunne barn ha blitt spart. Dessverre finnes det ikke et tilbud for dem som er dømt for første gang.

Seksuelle overgrep mot barn skaper mye lidelse og får store ringvirkninger for samfunnet. De siste månedene har ikke gjort livet enklere for overgrepsutsatte barn. Under pandemien har antallet overgrep mot barn under 16 år økt, viser nye tall fra Politidirektoratet. Det antas at mørketallene er høye.

Midtnorsk debatt: De mistet sine barn. Lær av de vonde historiene

Derfor er det viktig at det lille antallet som blir dømt for slike lovbrudd, får profesjonell hjelp. Det kan hindre at de begår nye overgrep etter at de har sluppet ut av fengsel. I dag har de farligste gjengangerne et tilbud med psykolog i fengselet og oppfølging etter at de har sonet ferdig. Det er bra.

Men de som er dømt for første gang og soner kortere dommer, har ikke et slikt tilbud. Det bekymrer fengselsansatte. En tilbakeføringskoordinator ved Verdal fengsel har ofte en dårlig magefølelse når førstegangsdømte slippes ut av fengselsportene etter soning. – Jeg kan kjenne på følelsen av at vi slipper ut en tikkende bombe, sier koordinatoren til NRK.

Magefølelsen hennes stemmer sannsynligvis i noen tilfeller. NRK har gått gjennom nesten 2000 dommer i norske tingretter og lagmannsretter de siste fem årene. Gjennomgangen viser at én av ti dømte seksuallovbrytere har vært dømt én eller flere ganger tidligere for lignende forhold. Hvis gjengangerne hadde blitt stoppet etter første dom, kunne opp til 388 barn ha blitt spart. Svein Øverland, forsker og psykologspesialist ved St. Olavs hospital, sier tallet er urovekkende høyt.

Med tanke på at denne typen vold er et stort samfunnsproblem, er det ille å tenke på at ikke alle domfelte tilbys slik hjelp. Det burde de ha fått. Men det er ikke enkelt å gi god behandling. Undersøkelser viser at enkelte behandlingsformer ikke har noen effekt. Mer forskning, innsats og endringsvilje på feltet, er derfor helt nødvendig. Vi har ikke råd til å la være.

Midtnorsk debatt: Krisepakken skal ikke brukes til valgflesk, Sp