Venstres nestleder Sveinung Rotevatn la fram utkast til nytt partiprogram. 

Viktig at skattesystemet reduserer forskjeller

Ulikhetene i Norge er mye større enn tidligere antatt. Det viser en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Vi trenger et skattesystem i Norge som virker mer omfordelende enn i dag.

I den ferske SSB-rapporten kommer det fram at de rikeste i Norge er langt rikere enn det som framgår av de personlige skattemeldingene. De rikeste bidrar også mindre til fellesskapet enn hva forskerne tidligere har trodd. Blant annet viser de nye tallene at den ene prosenten rikeste i Norge mottar 19 prosent av all inntekt. Tidligere har en antatt at dette tallet var omlag 9 prosent.

Små forskjeller i inntekt og formue framheves ofte som en viktig norsk verdi. Skattesystemet er et viktig redskap for å utjevne forskjeller. SSB-rapporten tyder på at den omfordelende effekten i dagens system er for dårlig. Den rikeste prosenten betaler i snitt 22 prosent av inntekten i skatt. Til sammenligning betaler en person med én million kroner i inntekt over 33 prosent skatt.

Forrige uke la Venstre fram sitt første utkast til nytt stortingsprogram. Der peker partiet på at skattebyrden må oppleves som rettferdig. Venstre vil blant annet gjeninnføre arveavgiften og innføre et nytt trinn i inntektsskatten for dem med høyest inntekt. Partiet vil dessuten fjerne rentefradraget for bolig. Dette er forholdsvis radikale forslag, og det gjenstår å se om landsmøtet til våren vil stille seg bak dem.

Uansett spiller Venstre opp til en interessant debatt. Både fattigdom og rikdom går i arv. En arveavgift kan bidra til utjevning. En stor del av nordmenns formue er knyttet til eiendom. Rentefradraget for boliglån er en form for statssubsidie til dem av oss som allerede har økonomi til å kjøpe bolig, og bidrar dermed til å bygge opp formuer. Det er dessuten et såkalt makroøkonomisk problem at lønnsomheten i eiendom er så høy at det er mer attraktivt å investere i eiendom enn i verdiskapende bedrifter. Det kan være et gunstig tidspunkt å redusere rentefradraget i en tid der lånerentene er lave.

Det er interessant å notere seg at statsminister Erna Solberg kort tid etter Høyres landsmøte avlyste landsmøtets vedtak om å fjerne formuesskatten. Det blir ikke aktuelt i neste stortingsperiode, slår hun fast. Også dette kan være en opptakt til en helt nødvendig debatt om et mer rettferdig skattesystem i Norge.