Rydding: Flere tusen soldater har vært med på ryddingen i det gamle skytefeltet på Hjerkinn de siste ti årene. Bildet er tatt under rydding på Flathøi i 2012.  Foto: Conrad Rye-Holmbo

Hjerkinn-prosjektet gir innsikt i rasert natur

Prosjektet på Dovrefjell viser at naturinngrep koster dyrt, men at det også er mulig å rydde opp i gamle miljøsynder.

Denne uka markerer Forsvarsbygg norgeshistoriens største naturrestaurering. Den imponerende oppryddingen på tidligere Hjerkinn skytefelt er ferdig. Oppryddingen og tilbakeføringen av dette fantastiske området har kostet 585 millioner kroner og har pågått i 15 år. Det har vært et pionerprosjekt, der Forsvaret, lokale myndigheter, vernemyndigheter og noen av Norges fremste miljøeksperter har samarbeidet. I 80 år har forsvaret øvd i skytefeltet og lagt igjen store mengder miljøskadelig avfall. Nå er avfallet og veier fjernet og skytefeltet på Dovrefjell er tilbakeført til naturen. Prosjektet viser at naturinngrep koster dyrt, men at det også er mulig å rydde opp i gamle miljøsynder.

LES OGSÅ: Rydder eksplosiver på Hjerkinn

Stortinget vedtok å restaurere det 165 kvadratkilometer store området i 1999. I 2006 startet Forsvaret å søke gjennom hele området med eksperter og 15 000 soldater. Området er gjennomsøkt minst to ganger, og noen steder fem ganger. Det er fjernet nesten 5000 tonn blindgjengere, 540 tonn metallskrap og veier og bygg. Det er plantet 47 000 vier og sådd i 100 dekar med stedegent Hjerkinn-frø. Denne delen av Dovrefjell er nå blitt en del av nasjonalparken i et av Nord-Europas mest unike naturområder. Det skal blant annet bli beiteområde for villreinen.

Oppmerksomheten rundt naturødeleggelser var kanskje ikke like stor for 80 år siden, da Forsvaret tok i bruk skytefeltet, som den er i dag. Nylig la WWF fram en rapport som viser at natur og dyreliv er under sterkt press, og at enormt mange dyrearter har forsvunnet i løpet av få tiår. Det er svært uheldig at dyr og planter går tapt for alltid. Da må vi gjøre det vi kan for å stoppe utviklingen og tilbakeføre naturen som vi har ødelagt, der det er mulig. Dette har en betydelig kostnad som må inn i samfunnsregnskapet, for eksempel når vi bygger vindkraft på land. Likevel dreier dette seg først og fremst om å forhindre mest mulig ødeleggelser, selv om vi også i framtiden må gjøre inngrep i naturen.

LES OGSÅ: Ryddet høyfjellet for eksplosiver

Nå vil sikkert enkelte hevde at det er vanvittig mye penger å bruke over en halv milliard kroner på å restaurere ødelagt natur. Dette viser at det er svært krevende og dyrt å rasere naturen, og at noe går tapt for alltid. Samtidig skal politikerne ha ros for at de var villige til å ta den kostnaden. Prosjektet er også svært viktig både nasjonalt og internasjonalt fordi det gir ny kunnskap om naturrestaurering.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter