TRONDHEIM Valgboder i Midtbyen, illustrasjon til grafikk.  Foto: Glen Musk

Trusler mot politikere må tas på alvor

Over 40 prosent av norske lokalpolitikere har mottatt trusler og hatefulle ytringer, og mange vurderer å slutte i politikken på grunn av dette. Hat og trusler undergraver det norske demokratiet.

De nedslående tallene kom fram i en spørreundersøkelse blant 1700 lokalpolitikere i fjor, foretatt av kommunenes interesseorganisasjon KS. Mange av truslene og de hatefulle meldingene er fremsatt i sosiale medier. Professor Tore Bjørgo ved Universitetet i Oslo, som har forsket på trusler mot sentrale myndighetspersoner, peker på at slike saker ikke blir prioritert av det lokale politiet.

Trusler og hatmeldinger påvirker politikerne våre, og dermed også demokratiet. Av de som har mottatt slike meldinger og trusler, svarte 52 prosent at de vurderer å trekke seg fra politisk arbeid. 15 prosent hadde allerede bestemt seg for å slutte.

Hets og trusler har også andre negative konsekvenser. Seks av ti lokalpolitikere svarte at slike uønskede og plagsomme hendelser har begrenset deres talefrihet rundt et politisk tema, eller ført til at de har unnlatt å engasjere seg i spesifikke saksfelt.

At politikere enten velger å slutte eller legger begrensninger på engasjementet sitt på grunn av hatefulle ytringer og trusler, bidrar til å undergrave det norske demokratiet. At mennesker som påtar seg et tillitsverv og bruker av sine ressurser og fritid på lokalpolitisk arbeid blir møtt med hets og trusler, er forkastelig. Politikere må tåle saklig kritikk, det ligger i politikkens vesen. Men ingen skal tåle meldinger, trusler eller angrep som er egnet å skape frykt for politikerens liv og sikkerhet.

Mens det er Politiets sikkerhetstjeneste (PST) som har ansvaret for sikkerheten til sentrale myndighetspersoner, er det politiet lokalt som har ansvaret for lokalpolitikerne. Bjørgo har trolig rett når han hevder at disse sakene ikke blir prioritert høyt nok ute i politidistriktene.

Omfanget av trusler og hatefulle meldinger har økt i kjølvannet av de sosiale medienes fremvekst. Terskelen for å sende utilbørlige meldinger ser ut til å ha blitt lavere. Det er lett å forstå at et politi med begrensede ressurser prioriterer fysiske lovovertredelser framfor hatytringer og trusler på internett.

Det er likevel viktig at disse sakene blir prioritert. Ytringer som svekker demokratiet må tas på fullt alvor. Det vil også kunne virke preventivt og bidra til et bedre debattklima.