Fortsatt mangler i norsk terrorberedskap

Etter terrorangrepet 22. juli for ni år siden skulle norsk terrorberedskap styrkes og debattklimaet bli bedre. I dag må vi konstatere at det fortsatt er en lang vei å gå.

22. juli 2011 drepte Anders Behring Breivik 77 mennesker, og skadet enda flere, i terrorangrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya. I ettertid avdekket en granskningskommisjon, Gjørv-kommisjonen, store mangler i den norske terrorberedskapen. Med utgangspunkt i den kritiske rapporten ble det gjennomført betydelige endringer i det norske beredskapsapparatet, både av organisatorisk og lovmessig art.

Disse endringene hindret imidlertid ikke en annen høyreekstremist, Phillip Manshaus, fra å utøve et terrorangrep i fjor sommer. Først drepte han sin stesøster hjemme i familiens bolig, før han gikk til væpnet angrep på Al-Noor-moskeen i Bærum. Hadde det ikke vært for resolutt inngripen fra to eldre sivilister som overmannet Manshaus, kunne tragedien blitt enda større.

Også dette angrepet ble gransket av en uavhengig kommisjon. I rapporten framgår det at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) hadde hevet beredskapsnivået, men uten å informere norske moskeer om sikkerhetsvurderingen. Politiet brukte lang tid på å rykke ut til åstedet. Det ble ikke sent ut melding om pågående livstruende vold på sambandet (PLIVO). Til alt overmål kjørte politipatruljen en drøy omvei fordi Google Maps villedet patruljen.

I denne rapporten framkommer det dessuten at PST allerede i 2018 mottok en bekymringsmelding om Manshaus ekstreme holdninger. Der ble det også opplyst at Manshaus var medlem av en skyteklubb, og at han var godkjent for bruk av skytevåpen. PST foretok undersøkelser basert på bekymringsmeldingen, men vurderte det som ikke nødvendig å gå videre med saken.

Norsk antiterror-beredskap og politiets rutiner går fortsatt ikke på skinner, selv etter den dyrkjøpte erfaringen 22. juli 2011.

På samme måte er det grunn til å spørre om det norske debattklimaet har blitt så mye bedre etter 2011. Mange AUF-medlemmer, også de som overlevde Utøya-terroren, mottar fortsatt hatmeldinger og drapstrusler. Ved niårsdagen for terrorangrepet er det viktig å slå fast at det holdsningsskapende arbeidet mot vold og ekstremisme må fortsette med uforminsket kraft.