Skal vi flytte fisken i tanker på land vil det kreve energi tilsvarende 11 Alta-kraftverk og store arealer, skriver innleggsforfatteren. Her fra anlegget til Midtnorsk havbruk i Rørvik.  Foto: Terje Svaan

Regjeringen vil la laksemilliarder fare

Regjeringen vraker forslaget om å innføre en grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen og foreslår i stedet en produksjonsavgift.

Dermed blir skatteregningen for havbruksnæringen flere milliarder kroner lavere enn hva den ellers kunne vært. Regjeringens holdning er beklagelig. Havbruksnæringen har solide overskudd. Fellesskapet trenger penger til å drive en velferdsstat, særlig i en krisetid.

Om dette blir stående, kan den såkalte lakselobbyen klappe seg selv på skuldra. Næringen hadde ifølge det regjeringsoppnevnte Havbruksskatteutvalget en årlig ekstraordinær avkastning (grunnrente) på 20 milliarder kroner i perioden 2016-2018, blant annet knyttet til naturgitte fortrinn som tilgang til sjøområder som er særdeles godt egnet til fiskeoppdrett. Dette er områder som tilhører fellesskapet, men som havbruksnæringen har fått tilgang til.

Flertallet i Havbruksskatteutvalget foreslo å innføre en grunnrenteskatt etter modell av ordningene for olje- og gassnæringen og vannkraftnæringen. Utvalget skisserte en overskuddsbasert grunnrenteskatt på 40 prosent, og anslo at dette ville gi fellesskapet årlige skatteinntekter på omlag 7 milliarder kroner.

Regjeringen forkaster denne skattemodellen og vil heller innføre en produksjonsavgift på 40 øre per kilo produsert fisk. Avgiftsinntektene er beregnet til omlag 500 millioner kroner årlig og skal fordeles til havbrukskommunene og fylkeskommunene. Samtidig endres fordelingen av inntektene fra salg av nye oppdrettstillatelser. 80 prosent av disse inntektene har fram til nå gått til vertskommunene, regjeringen foreslår å redusere dette til 25 prosent.

En fast produksjonsavgift vil gi havbrukskommunene forutsigbare inntekter, noe som er kjærkomment langs kysten. Men når regjeringen gir avkall på skatteinntekter i milliardklassen, kan det også føre til at havbrukskommunene blir sittende igjen med en mindre andel av verdiskapingen.

Regjeringen gir en gavepakke til en næring som kan vise til eventyrlig lønnsomhet basert på utnyttelse av en fellesressurs. Det er underlig, all den tid dette er penger som hadde kommet godt med i tid der norsk økonomi står foran en langvarig nedgangsperiode.