Lyttet til kulturlivet: Kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja har vist mest handlekraft ved å vrake dårlige Venstre-forslag, skriver Adresseavisen på lederplass.. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix  Foto: Terje Bendiksby

Fornuftig kuvending av ny kulturminister

Abid Raja har vist mest handlekraft som kulturminister ved å skrote dårlige Venstre-forslag.


Regionreformen til regjeringen har ridd sentrale deler av norsk kulturliv som en mare siden det såkalte ekspertutvalget i februar 2018 foreslo å gi fylkeskommunene et større ansvar for norsk kulturpolitikk. Etter massiv motstand fra så godt som alle de store norske kulturinstitusjonene, valgte kulturminister Abid Raja tirsdag å skrote forslaget om å flytte mye av norsk kulturpolitikk fra staten til fylkeskommunene. Det fortjener han ros for.

Samtidig er det unektelig paradoksalt at den nye kulturministeren fra Venstre har vist mest handlekraft og evne til å ta sterke signaler fra områdene han er satt til å forvalte ved å vrake forslag til politiske reformer som i stor grad forbindes som Venstre-politikk. Nærmere bestemt to saker fremmet av hans forgjenger som kulturminister, Trine Skei Grande.

Noe av det første Raja gjorde som kulturminister, var å droppe forslaget fra Skei Grande om å opprette et mediestøtteråd for å fordele norsk mediestøtte. Det forslaget ble like negativt mottatt i norsk mediebransje som regionreformen ble i kulturlivet. I jakt på nye oppgaver til fylkene, sto kultur tilsynelatende lagelig til for hogg, uten særlig kulturfaglig begrunnelse.

Forslaget om å overføre mer ansvar for og midler til kulturinstitusjoner utenfor Oslo fra stat til fylke, har blitt møtt med massiv motstand fra det profesjonelle kulturlivet. For mange institusjoner har tredelt finansiering mellom stat, fylke og kommune sikret et nasjonalt perspektiv på kulturpolitikken og armlengdes avstand mellom institusjoner og eiere.

Det største problemet med å gi store deler av kulturbudsjettet til fylkene gjennom regionreformen, var at det framsto som et svar på et spørsmål få eller ingen hadde stilt, særlig ikke i sektoren som ble berørt. Forslaget var ikke godt begrunnet i kulturpolitikk og startet dermed i feil ende. Det kan ha skadet muligheten for mer relevant debatt om fornyelse i organiseringen av norsk kulturliv framover. Beslutningen om å skrote et dårlig gjennomtenkt og dårlig forankret forslag fortjener ros. Det bidrar imidlertid til at den ofte så utskjelte regionreformen stilles i et enda dårligere lys.

Les flere aktuelle ledere i Adresseavisen