Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) får i dag rapporten «Klimakur 2030». Den rapporten bør danne grunnlage for en bedre diskusjon rundt klimakutt enn vi har klart å føre til nå, skriver Adresseavisen på lederplass.   Foto: Håvard Jensen

Klimakur bør skape en bedre debatt

I dag legges rapporten «Klimakur 2030» fram. Den bør gi oss mulighet til å føre en bedre diskusjon om hvordan norske klimakutt skal gjennomføres enn vi har klart så langt.

Regjeringen har gitt Miljødirektoratet og en rekke etater i oppdrag å utrede hvilke tiltak og virkemidler som kan iverksettes for at Norge skal kutte klimautslipp med minst 50 prosent innen 2030. Utredningen skal gi norske myndigheter kunnskap om hvordan kutt i såkalt ikke-kvotepliktig sektor kan gjennomføres.

Rapporten vil peke på muligheter for klimakutt fra blant annet transport, jordbruk, avfall, oppvarming og noen utslipp fra industri som ikke er dekket av kvotehandelsystemet i EU. I tillegg vil det også komme forslag om hvordan skogbruk og arealbruk kan bidra til kutt i klimautslipp. Klimakuren skal brukes til å lage en plan for hvordan Norge skal klare å nå våre klimaforpliktelser i 2030. Den blir viktig når vi skal inngå en avtale med EU om et budsjett for klimagassutslipp for perioden 2021–2030.

Ofte når vi diskuterer klimakutt, ender vi opp med å hoppe i skyttergravene. Når noen foreslår å kutte klimautslipp ved å spise mindre kjøtt, peker landbruksnæringen på at vi heller må fly mindre. Når noen antyder at vi må kutte ned på flyturene, lanserer andre heller forslag om at vi må kutte utslipp fra andre områder. Norsk klimadebatt har for lenge handlet om hva alle andre må bidra med. Vi håper rapporten «Klimakur 2030» kan skape et nytt klima for klimadebatt som viser hvordan hele samfunnet må bidra til å redusere utslipp.

Skal vi nå målet om minst 50 prosent klimakutt innen 2030, er det behov for et nytt og bedre klimaforlik i Stortinget. Rapporten som legges frem i dag bør være med på å inspirere politikerne, landbruket, næringslivet og forbrukerne slik at vi får et bredt forlik og en plan som virker på alle samfunnsområder. Stortinget nådde ikke målene sist de ble enige om et klimaforlik. Denne gangen må de lykkes.