I løpet av våren vil det stå et politisk slag om hvor langt nord i Barentshavet vi skal bore etter olje. Nå må Ap og Sp avklare om de utelukker å flytte iskanten lenger nord, skriver Adresseavisen på lederplass.   Foto: Carina Johansen

Ap og Sp må på banen i spørsmålet om iskanten

I løpet av våren vil det stå et slag om norsk oljeboring i Barentshavet. Nå må Arbeiderpartiet og Senterpartiet avklare om de utelukker å bore lenger nord enn i dag.

Opprinnelig lå det an til et internt oppgjør i regjeringen i spørsmålet om hvor langt nord vi skal sette grensen for norsk oljeleting. Frp vil flytte denne grensa lenger nord. Venstre og KrF har sagt at de vil flytte den lenger sør. Høyre har foreløpig ikke flagget noe syn.

Etter at Frp har valgt å gå ut av regjeringen, avgjøres spørsmålet om hvor langt nord vi skal sette grensen for oljevirksomheten i Stortinget og ikke en flertallsregjering. I Granavolden-erklæringen avklares ikke dette spørsmålet. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) skal snart legge frem en ny forvaltningsplan for Barentshavet.

En flytting av iskanten lenger nord er etter vår mening en dårlig idé. Området ved iskanten i Barentshavet er svært sårbart og enormt viktig for det marine økosystemet. Området er et digert matfat for fisk, sjøfugl, sel, isbjørn og grønlandshval. Planen om oljevirksomhet så langt nord skremmer både fiskere og miljøvernere. Mange forskere advarer mot at oljevirksomhet her vil true havområdet, som allerede er sterkt truet av klimaendringer.

Sonen rundt iskanten, det vil si området mellom isfritt og isdekket hav, er stadig i bevegelse. Årstider, vær og vind sørger for det. Derfor er det viktig at Stortinget setter en klar grense som tar høyde for at isen beveger seg, og at det snart avklares hvor stor del av området som skal vernes.

Når slaget om iskanten flyttes til Stortinget, må Ap og Sp tilkjennegi sitt syn. Til nå har disse to partiene sagt at de ønsker å vente til regjeringen legger frem sin plan, før de gjør seg opp en mening. Vi forstår at de vil vente på en helhetlig forvaltningsplan for området, men det vil være naturlig at partiene allerede nå slår fast at det ikke vil være aktuelt å flytte iskanten lenger nord.

I en så viktig sak, for norsk oljevirksomhet, sårbare havområder og klimautfordringene, må vi kunne kreve at alle partiene gjør det klart overfor sine velgere hva de mener. Vi trenger en forutsigbar forvaltning av oljevirksomheten og av de sårbare områdene i nord.