Lise Nebb Frønes (21) stortrives som butikkmedarbeider på Kiwi i Åfjord.   Foto: Privat

Hurra for Kiwi-Lise og andre som gjør en jobb

Butikkmedarbeider Lise Nebb Frønes (21) i Åfjord har gitt oss en viktig påminnelse denne uka: Alle som bidrar i samfunnet, gjør en viktig jobb.

Ingen jobber er bedre, flottere eller viktigere enn andre. Muligens har hun også satt en stopper for den latterlige skremselspropagandaen voksne ynder å bruke på sine skoletrøtte ungdommer: Hvis du ikke skjerper deg på skolen, så ender du opp i «kassa på Rema».

Lise Nebb Frønes jobber riktignok på Kiwi. Like fullt opplever hun stadig vekk at folk rundt henne reagerer på at hun «bare» jobber på Kiwi. De lurer på når hun skal begynne å studere, slik at hun kan få en «ordentlig jobb». For hun som var så skoleflink, har vel høyere ambisjoner enn å sjaue i en matbutikk? Frønes er såpass lei av maset at hun skrev et hjertesukk på Facebook der hun tar et oppgjør med utdanningspress og statusjag. 21-åringen krever at alle møtes med respekt for det livsvalget de tar. Hun stortrives i dagligvarebransjen, så hvorfor skal hun ønske seg noe annet?

Vi antar at mange kjenner seg igjen i Frønes' tanker og bejubler at hun tar et oppgjør med snobberiet. Rådene om å studere er helt sikkert velmenende. I bunnen ligger det likevel en oppfatning av at en butikkjobb som ikke krever høyere utdanning, ikke er godt nok. En slik nedvurdering er jåleri, og holdningen er ødeleggende. Når vi sier at noen yrker ikke er gode nok, sier vi indirekte at menneskene som gjør arbeidet ikke er gode nok. Alle i betalt arbeid betaler skatt, og skatt bidrar til å holde velferdssamfunnet flytende. Vi er avhengige av at folk velger ulikt, slik at alle funksjoner blir fylt. En streik i arbeidslivet viser at mye stopper opp når en jobb ikke gjøres. Det oppstår problemer når renholdsarbeidere eller bussjåfører ikke drar på jobb mange dager på rad.

Vi hører om ungdom som blir psykisk syke fordi de ikke føler seg gode nok. De opplever karakterjag og kjenner presset om å få prestisjejobber med høy lønn. Til og med unge som velger yrkesfag, blir snakket ned. Hun er «bare» elektriker. En slik holdning må begraves for godt. Det viktigste for hver enkelt og for samfunnsøkonomien, er at alle arbeidsdyktige jobber. Og vi blir mindre syke hvis vi trives i jobben, blir respektert og er stolte av den innsatsen vi gjør.