Styreleder Dag Mejdell (t.v) i Vy ønsket ikke å stille i NRK for å forsvare lønnen til tidligere VY-konsernsjef Geir Isaksen etter at han sluttet som leder og ble rådgiver i selskapet.  Foto: NTB / Scanpix

Lederlønningene i staten må ned på et fornuftig nivå

Hvis politikerne ønsker å stoppe lønnsgaloppen blant statlige toppsjefer, må de sørge for at brudd på kravet om moderasjon får konsekvenser for styret i foretakene.

Da toppsjefen i det statlige selskapet Vy forlot sjefstillingen og ble rådgiver i samme selskapet, fikk han en lønn på over tre millioner. Hva som forsvarer en lønn som er nesten dobbelt så høy som statsministerens, ville ikke selskapet svare nærmere på da NRK skulle debattere saken. Styrelederen henviste til tidligere uttalelser, og ingen av selskapets åtte kommunikasjonssjefer ville delta i debatten. Det viser en arroganse og en total mangel på respekt for Stortingets og regjeringens signaler om moderasjon for statlige lederlønninger.

LES OGSÅ: Større kommuner må unngå mer byråkrati

Dette er ett av altfor mange eksempler hvor statlige toppledere får flere millioner i årslønn og i flere tilfeller etterlønnsavtaler som er hinsides det som er normal lønn ellers i arbeidslivet. Rundt 150 toppbyråkrater i staten tjener vesentlig mer enn landets statsminister. Ett eksempel er Nav-sjef Sigrun Vågeng som tjener over 200 000 kroner mer enn statsministeren. Dette må føre til en gjennomgang av Statens lønninger. Det er kritikkverdig at dine og mine penger brukes til en lønnsgalopp der toppledere vedtar andre lederes lønn.

LES OGSÅ: Skyhøy etterlønn uakseptabelt

Det kan være gode grunner til at lederlønnen i enkelte foretak der staten er hel- eller deleier, er høyere enn statsministerens lønn. Det kan blant annet gjelde for de største statlige selskapene som konkurrerer om de beste lederne i et internasjonalt marked. Men at superlønn til en rådgiver i Vy begrunnes ut fra konkurranse, er en argumentasjon som er en hån mot skattebetalerne og vanlige statlig ansatte.

De fleste politikerne på Stortinget maner hvert år vanlige lønnsmottakere til moderasjon. Samtidig aksepterer de at stadig flere statlige ledere ender som lønnsadel. Det holder åpenbart ikke med kritikk hver gang toppsjefer får gylne avtaler. Det må følges opp konkret. Dette har vist seg vanskelig, ettersom avtalene blir kjent etter at de er inngått.

LES OGSÅ: Ledere i statlige selskaper tjener i snitt 2,55 millioner

SV har foreslått å sette et «lønnstak» på statlige lederlønninger, det vil si at ingen statlige ledere skal tjene mer enn statsministeren. Det ville vært den enkleste løsningen, men en slik begrensning er for firkantet. Noen spede forsøk på å avsette styreledere som ikke følger Stortingets retningslinjer, har heller ikke virket. Hvis politikerne ønsker å stoppe utviklingen, må de sørge for at brudd på kravet om moderasjon får konsekvenser for styret i foretakene.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagr