Trondheim blir en smart by, og det gir gode muligheter for å utvikle både Trondheim og andre byer til å finne smartere løsninger, bli mer fremtidsrettet og til å utvikle bærekraftig energiløsninger for fremtiden.

Når EU nå har valgt Trondheim til å bli en del av Smart City gjennom det gigantiske forskningsprogrammet Horisont 2020, åpner det for en byutvikling som kan skyte fart i riktig retning. At Trondheim endelig fikk godkjent søknaden om å bli en del av forskningsprosjektet, åpner opp for nye muligheter til smarte energiløsninger, utvikle grønt næringsliv, skape ny teknologi og involvere innbyggerne i løsningene som utformes.

Sammen med den irske byen Limerick skal Trondheim samarbeide med en rekke mindre byer for å utvikle fremtidens løsninger. Prosjektet lokalt ledes av NTNU og det skal utarbeides 11 prosjekter i Trondheim. Sluppen, NTNUs campus og Brattøra skal brukes som testområder for fremtidens måte å gjøre ting på. Med på lasset følger det masse penger som gjør gjennomføringen av en rekke nye prosjekter mulig. Landets første plusshus - Powerhouse på Brattøra, som nå er under bygging, er ett av prosjektene som inngår i Trondheims bidrag til forskningen. I tillegg lanseres en rekke andre ideer. Blant annet skal det arbeides med bankers muligheter til å finansiere utbygging av solcelleanlegg og ulike nye IT-løsninger for blant annet kollektivtrafikken.

Gjennom Smarte byer kan Trondheim og NTNU etablere samarbeid med lokalt næringsliv som skaper nye måter å drive og utvikle byer på. Ikke bare i Trondheim. Målet er å utvikle nye teknologiske løsninger som kan brukes over hele verden. Et slikt samarbeid med næringslivet er både riktig og viktig og kan være med på å skape utvikling og vekst hos lokale virksomheter som satser på bærekraftige løsninger.

Trondheim kommune og NTNU skal ha ros for å ta en ledende rolle for å utvikle byer til å bli smartere og mer miljøvennlige. Ros skal også næringslivet som er med ha. Vi har tro på denne måten å arbeide på, gjennom tett samarbeid med offentlige myndigheter, universitetet og næringslivet. Det gjenstår å se hva som kommer ut av arbeidet. Utgangspunktet er godt. Nå blir utfordringen å være kreativ og ambisiøse nok til at det er mulig å skape løsninger som utgjør en forskjell.