Det er fremdeles skuffende få kvinnelige toppledere i Norge. 

Skuffende få kvinner på toppen i norske bedrifter

Styrekvotering skulle gi Norge flere kvinnelige toppledere. Ti år etter at ordningen ble innført, er de største norske selskapene fremdeles ledet av menn.

Det skulle bli de kvinnelige toppledernes tiår. I 2008 påla Norge store aksjeselskaper – såkalte ASA-selskaper – å ha minst førti prosent kvinner i styret. Håpet var at en større kvinneandel i styrene skulle gi flere kvinnelige toppledere. Slik har det ikke gått. I 2017 hadde bare sju prosent av norske selskaper en kvinne på toppen. Det er skuffende.

LES OGSÅ: Altfor store lønnsforskjeller i toppidretten

Tallenes tale er klar: Flere kvinner i styret fører ikke til flere kvinner i ledelsen. I Statoil er tre av elleve kvinner. Yara kan skilte med tre av ti, marginalt bedre enn Statoil. Norgesgruppen har to av sju, mens Telenor er «best» med fire av ni, inkludert en kvinnelig administrerende direktør. Aker utmerker seg med en ren herretropp. Alle åtte i Aker-ledelsen er menn.

Til Dagens Næringsliv sier Tina Bru (H) at den lave kvinneandelen i Statoil viser at selskapet «ikke er særlig moderne». Riktignok er Statoil i utgangspunktet mannsdominert, nesten to tredeler av de ansatte er menn. Da kan det bli vanskelig å finne topplederkandidater med den rette fagkunnskapen og kjennskap til bransjen. Spørsmålet er hvordan vi skal få flere kvinnelige ledere i mindre mannstunge selskap, nå som alt tyder på at styrekvotering ikke har vært tilstrekkelig medisin.

LES LEDEREN: Guttepoeng verdt å prøve på «jentefag»

Flere europeiske land har innført kvotering etter norsk modell. De har gjort samme erfaring: Det blir ikke flere kvinner i toppledelsen. For å bøte på det, har Tysklands likestillingsminister foreslått å kvotere kvinner til ledelsen. Det er et forslag Norge bør styre unna. Å innføre kvinnekvoter i toppledelsen vil være et alvorlig inngrep i bedriftenes frihet. De må kunne ansette de best kvalifiserte kandidatene. I stedet bør norske bedrifter i større grad løfte kvinnenefram, og de må bli sett når de oppnår resultater.

At kvinner får barn, bør ikke gjøres til et hinder for karriere. Det kan løses ved at mannlige ansatte oppfordres til å ta en større andel av foreldrepermisjonen, slik at kort permisjon ikke blir et karrierefortrinn. I tillegg bør selskapene gå i seg selv og tenke over om de tilbyr kvinner de samme mulighetene til å opparbeide seg erfaring og meritter som menn.

Flere kvinner i topplederstillinger krever en kulturendring i norske selskaper, ikke flere statlige påbud.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter