SV i Trondheim er på vei ut av det brede politiske samarbeidet i trondheimspolitikken. Men de velger en merkelig sak å ta bruddet på.

SV knytter samarbeidet opp mot regjeringsforhandlingene. De mener at det blir umulig å samarbeide med Venstre i Trondheim dersom de blir et regjeringsparti. Dersom Venstre ikke kastes ut, så går SV ut av samarbeidet. Å koble regjeringsforhandlingene med samarbeidet i Trondheim, er en feig måte å bryte ut på siden SV ikke stiller krav til ny politikk for å fortsette.

LES OGSÅ: SV med klar trussel: Kan forlate Rita Ottervik og Ap

SV vil ikke sitte i gruppemøter med et parti som i Trondheim vil forhindre at Høyre og Frp får innflytelse, samtidig som de samme venstrefolkene vil forsvare politikken som en eventuell Høyre-, Frp- og Venstre-regjering fører. Det er lett å se utfordringene de sju partiene i samarbeidet vil få dersom Venstre går inn, men det skurrer likevel at SV bruker regjeringsforhandlingene som en brekkstang for å kaste Venstre ut. SVs valg vil neppe endre noe som helst på den politiske retningen i Trondheim. Sånn sett er dette mer en symbolsk markering.

I de siste fire årene har Venstre hatt en samarbeidsavtale med regjeringen, og vært en viktig støttespiller. Dersom de pågående forhandlingene på Jeløya skulle føre til enighet, vil ikke det endre regjeringens politikk i en retning som SV vil mislike. Heller tvert om.

I virkeligheten må SVs utspill ses på som en erkjennelse av at det rødgrønne prosjektet som startet i 2003, nå er over. Det startet med en ambisjon om en ny politisk kurs for byen, men er blitt redusert til et budsjetteknisk samarbeid uten nyvinning og kraft. Alliansen har ført til at beslutningene fattes på lukkede møter. Kompromisser har vannet ut forskjellene mellom partiene og dratt politikken inn mot sentrum. En så bred spagat er krevende og fører til at de politiske forskjellene mellom partiene forsvinner. Det er Ap som har valgt å trekke mot sentrum.

Det er naturlig at SV ønsker en politikk som drar mer mot venstre enn det sjupartisamarbeidet legger opp til. Men det hadde vært lettere å forstå SVs exit dersom de hadde brutt på en viktig politisk sak som markerer ulike politiske retninger. Nå fremstår det hele som et taktisk grep foran valget i 2019.