Vitenskapsmuseets magasiner skal rustes opp, men museet fortjener høyere ambisjoner enn å være en oppbevaringsboks.

Vitenskapsmuseet i Trondheim har bare 35 000 besøkende i året. Store deler av samlingen støver ned i magasinene. NTNU ønsker å styrke museet, blant annet gjennom et formidlingsbygg på Olav Gjærevolls plass. Det er usikkert om myndighetene vil gi penger til prosjektet. Det er synd, for en universitetsby som Trondheim bør ha et utstillingsvindu for vitenskap og forskning.

Regjeringen vil gi penger til å ruste opp museets lagre. Det er på høy tid. Allerede i 2008 påla Riksrevisjonen NTNU og Kunnskapsdepartementet å skaffe bedre magasiner. Samtidig bør noe gjøres for at samlingen kan bli vist fram. Vitenskapsmuseet fortjener høyere ambisjoner enn å være en oppbevaringsboks.

Det mangler ikke på interesse for forskning og vitenskap i Trøndelag. Senest i år huset Vitenskapsmuseet vandreutstillingen Body Worlds, som trakk over 50 000 besøkende som ville lære mer om menneskekroppen. Slike suksesser trenger museet flere av, men det bør også brukes til å vise fram trøndersk forskning.

I kvalitetssikringen av campusløsningen for NTNU argumenteres det for at Vitenskapsmuseet ikke bør få penger fra campusprosjektet. Det bør ikke hindre at Vitenskapsmuseet blir styrket. Formidling er et av universitets viktigste samfunnsoppdrag, men for at forskningen skal bli tilgjengelig for så mange som mulig, trengs mer enn kronikker og foredrag. Her kan Vitenskapsmuseet spille en større rolle enn i dag.

LES LEDEREN: NTNU må satse på egen festival

Mulighetene er mange. Det danske museet Louisiana har for eksempel hatt suksess med en utstilling om framtidens byer. Vitenskapsmuseets budsjett vil neppe måle seg med Danmarks mest besøkte kunstmuseum. NTNU kan likevel hente inspirasjon hos våre naboer i sør, hvis de vil vise fram sin forskning på bærekraftig byutvikling.

Trondheimspolitikerne ønsker at Trondheim skal bli europeisk kulturhovedstad i 2030. Da må de kunne vise fram byens plass i Europa. Trondheim har vært knyttet til europeisk vitenskap i 250 år, siden biskop Gunnerus' tid. Å sørge for at forskningsbyen kan vise seg fra sin beste side, er med andre ord et godt sted å starte.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter