Verdenssamfunnet må legge press på Assad, så nødhjelpen kan komme fram til beleirede områder.

«Knel eller sult», står det skriblet på syriske vegger. Hvis innbyggerne ikke overgir seg til regjeringsstyrkene, får de ingen mat, er Assad-regimets nådeløse beskjed til innbyggerne i bydelen Ghouta i Damaskus. Bildene av utsultede barn som har kommet ut av Syria de siste ukene, viser hvilke grusomheter Assads styrker er villige til å benytte seg av for å tvinge befolkningen i kne.

LES LEDEREN: Aung San Suu Kiys moralske fallitt

De mest grufulle bildene og historiene kommer fra bydelen Ghouta i Damaskus, som har blitt beleiret av regjeringsstyrker siden 2012. Mangelen på mat og medisiner er prekær. Hjelpeorganisasjonene har ikke lenger tilgang. Fredag sa FNs høykommissær for menneskerettigheter, Zeid Ra'ad al-Hussein, at partene i konflikten må slippe mat og medisiner gjennom sperringene. Å bruke sult som et våpen i krig er et brudd på internasjonal rett, og kan være en forbrytelse mot menneskeheten.

I utgangspunktet skulle en avtale som ble arbeidet fram med hjelp fra Iran, Russland og Tyrkia ha satt en stopper for beleiringen av Ghouta. Det har ikke skjedd. Nå ligger bydelen i ruiner, mens innbyggerne lever på grensen til en sultkatastrofe. I går sa bistandskoordinator Mark Lowcock til FNs sikkerhetsråd at tilgangen på mat og medisin er faretruende dårlig. Oppfordringen til å handle var krystallklar.

Lowcocks oppfordring er neppe nok. De siste ukene har FNs sikkerhetsråd vært oppslukt av en konflikt mellom Russland og USA om hvorvidt Sikkerhetsrådet skal gi FNs undersøkelseskommisjon mer tid til å avdekke hvem som brukte nervegass mot sivilbefolkningen i Khan Sheikhoun i 2012. Bakgrunnen er storpolitisk. Russland støtter Assad og hans styrker, fordi de mener han er den eneste som kan sikre stabilitet i regionen. Nå vil de hindre at Assad anklages for flere krigsforbrytelser. Det bør ikke smitte over på russernes vilje til å bidra til at nødhjelpen kommer fram.

Verdenssamfunnet må legge press på Assad, slik at overgrepene stanses og nødhjelpen når fram. Hvis Russlands strategiske interesser avholder dem fra å beskytte den syriske befolkningen fra hungersnød og krigsforbrytelser, vil det være et grufullt svik. Nå må FN og Sikkerhetsrådet handle.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter