Guttene er dårligere enn jenter på skolen. Særlig er kjønnsgapet markant på slutten av ungdomsskolen.

Det viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå.

Undersøkelsen viser at guttene går ut av ungdomsskolen med dårligere karakterer i nesten alle fag, til og med i matematikk. Kroppsøving er det eneste faget hvor guttene er best.

Nå skal et offentlig utvalg finne ut hvorfor guttene henger etter. Det har mange teorier å gripe fatt i.

En teori er innføringen av seksårsreformen i 1997. Skoleforskere trekker fram tidligere skolestart som en ulempe for guttene. Jentene er tidligere modne, og det blir trøblete for en guttunge med et modningsnivå som en fireåring å sitte stille på stolen i klasserommet.

Da reformen ble innført, ble det sagt at de første fire skoleårene skulle preges av barnehagepedagogikk. Men da Pisa, verdens største elevtest, ble tatt i bruk for første gang i 2001, forsvant leken gradvis. Norske elever skåret dårligere enn elever i bl.a. USA og Finland. Grepet ble strammet og det ble lagt større trykk på bokstaver og tall på et tidlig stadium.

Pedagogikken passet jentene bedre, skolen ble feminisert: Sitte i ro, følge med og ellers være snill og grei. Bortfall av praktiske valgfag og praktiske fag har ifølge kritikerne ikke gjort saken bedre for guttene.

Grunnleggende ferdigheter som lesing og regning er selvfølgelig viktig. Alle elever må trene på å konsentrere seg, gjøre lekser og tøyle fristelsen til å løpe hjem fra tentamen etter to timer for å spille dataspill. Her må også foreldre ta sin del av ansvaret. Får du gjøre som du vil på hjemmebane, blir det neppe enklere å innfri krav på skolen.

Hvis du spør ungdom om skoleprestasjoner, så svarer kanskje guttene at toppkarakterer ikke er kjempeviktig. Det årne sæ læll. Flink-pike-syndromet rir som kjent jentene.

Likevel er det betimelig å spørre om skolen ikke i større grad bør tilpasses guttene. Flertallet av dem som dropper ut av videregående er gutter, og årsaken kan trolig spores tilbake til de første skoleårene. En mykere skolestart med mer lek og tilpasset pedagogikk, slik seksårsreformen la opp til, kan kanskje bidra til mindre frafall.