Siden tidlig i menneskets historie har vi vært i stand til å eliminere andre arter.

Nå har vi blitt så mye mer effektive at utryddelsen regnes som den sjette store i klodens historie. Mens de foregående utryddelsene enten pågikk over millioner av år med klimaendring eller skyldtes dramatiske naturkatastrofer, klarer vi «jobben» like effektivt bare i kraft av vår suksess som art og våre teknologiske fremskritt.

Hvis vi ikke velger å se på mennesket som en naturkatastrofe, må det være en hovedoppgave å bremse naturødeleggelsene. Problemet er at selv om artsutryddelse nå skjer tusen ganger hurtigere enn «normalt», er det bare så vidt vi som enkeltpersoner merker det. Derfor er det viktig med forskning, dokumentasjon og ikke minst politisk vilje til å legge om kursen.

Les også kommentaren: Fuglearter masseutryddes

At vår aktivitet fører til at dyr, fugler og planter forsvinner, er både et moralsk og et ressursmessig problem, men det er også et alvorlig faresignal om at vi er i ferd med å grave vår egen grav. Vi er avhengige av at økosystemene fungerer, slik at vi blant annet får mat, medisiner, byggematerialer og drikkevann.

Mennesket er nå i ferd med å få en geologisk og naturhistorisk tidsalder oppkalt etter seg: «antropocen». Det er ingen hyllest til vår art. Tvert i mot, det er en konsekvens av at vi setter så store globale fotavtrykk at endringene regnes som varige. I tillegg til artsutryddelse, handler det om forurensing, klima, endring av geokjemisk kretsløp, ørkenspredning og avskoging.

Verdens dyrebestander er redusert med 50 prosent siden 1970. Dette pågår også i Norge, enkelte sjøfuglarter er nesten borte. Samtidig med at stadig flere arter er utryddingstruet og stadig mer av norsk natur blir spist av veibygging, hyttebygging, vindkraft og en rekke andre inngrep, velger regjeringen å skjære ned bevilgningene til dem som er satt til å forvalte naturverdier og spre kunnskap. Når Miljødirektoratet må kutte 40 stillinger, ligger det i hvert fall ikke an til noen offensiv på dette området.

LES OGSÅ: Artsvern går for sakte

Ikke alle deler av det politiske Norge er like begeistret for det statlige miljøbyråkratiet. I frihetens navn vil de vingeklippe kompetanse og kontroll, men tiden da vi hadde frihet til å ødelegge naturen vi er en del av, burde være over.