Hvis du er ansatt i en kommune, kan du si nesten hva du vil om din egen arbeidsplass.

Det skal mye til for at grensene for ytringsfrihet er overskredet. Dette har Sivilombudsmannen slått fast. Praksisen på dette området i norske kommuner er svært variabel og ikke alltid i tråd med Grunnlovens bestemmelser om ytringsfrihet.

Nyansatt rådmann Ingvill Kvernmo i Orkdal kommune går foran med et godt eksempel når hun, ifølge lokalavisen Sør-Trøndelag, slår fast at kommunen ikke har anledning til å begrense ansattes ytringsfrihet. Dermed er Orkdal i takt med tydelige signaler fra både KS (interesseorganisasjonen for kommunene) og departementet om at kommunene må heve sin kompetanse om ytringsfrihet og åpenhet.

Nåværende Orkdal-rådmann står tydeligvis for en kursendring i forhold til det uheldige inntrykket som ble skapt da en tillitsvalgt i fjor fikk en advarsel etter at hun kom med kritikk av forholdene ved en institusjon.

Sivilombudsmannen har gjort en grundig grenseoppgang mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt og sier at det bare er ytringer som «påviselig skader arbeidsgiverens interesser på en unødvendig måte» som kan regnes som illojale. Ytringsfrihet er en menneskerett som er beskyttet av Grunnloven og den europeiske menneskerettskonvensjonen, mens lojalitetsplikten er et prinsipp som ikke er lovfestet. En som er ansatt i en kommune, kan uttale seg om det meste, så lenge det skjer på egne vegne eller som tillitsvalgt på vegne av flere.

I mange kommuner er verken ledelsen eller de ansatte klar over hvor langt ytringsfriheten faktisk gjelder. Både Sivilombudsmannen og KS etterlyser konkrete tiltak for å styrke offentlig ansattes rettigheter. De ønsker en mer aktiv veiledning fra departementets side. Dette har dessverre ikke skjedd. Statsråd Jan Tore Sanner mener at problemene best lar seg løse i de enkelte kommuner og fylkeskommuner.

En ny praksis må selvsagt gjennomføres lokalt, men det blir mye vanskeligere uten tydelige, overordnede retningslinjer. Her er departementets holdning for passiv. Mange små kommuner mangler juridisk kompetanse, og det vil være uheldig med store sprik fra kommune til kommune. Derfor er det desto mer prisverdig at KS på egen hånd vil lage en veileder for varsling og ytringsfrihet i Kommune-Norge.