Vi har nettopp gjennomlevd et av idrettens mest spektakulære show; fargesprakende, engasjerende, spennende, medrivende med et makeløst persongalleri av helter og antihelter.
De blankpussede olympiske medaljene har også en bakside, og den har blitt mer tydelig enn noensinne i Rio. Når man summerer opp, viser det seg at 31 tidligere dopingdømte utøvere tok medaljer. Hvis ny testing av prøvene fra Rio om 4–5 år gir samme uttelling som for Beijing og London, vil flere titalls utøvere bli fratatt sine medaljer. Avsløringer av juks gjør noe med troverdigheten til dette magiske showet.
IOC klarte ikke å håndtere den statsdrevne russiske dopingskandalen som ble rullet opp i forkant av Rio-OL, på en god måte. Et av IOCs mantra er at man ikke skal blande idrett og politikk, men det står ikke til troende. Da den russiske bjørnen i Kreml brølte, fremsto IOC-lederne som lydige hunder.
Makteliten i IOC er sterkt knyttet til ledende nasjoner og rekruttert fra ledersjiktet i de samme landene. Egoistiske motiver ligger bak jakten på attraktive posisjoner i idrettens lederhierarki. Det skal sies til IOCs forsvar at korrupsjon og grådighetskulturen har vært mindre synlig enn i Fifa, men IOC er ikke beskjedne i sine krav til luksus for sitt ledersjikt.
Noen av våre illusjoner om IOC-medlemmenes edle motiver ble revet vekk da visepresident Patrick Hickey ble fengslet, mistenkt for tidenes største billettsvindel i IOC-sammenheng. Situasjonen blir ekstra grell når det skjer i Brasil der titusener arbeidet gratis for å avvikle OL, mens Hickey reiste og bodde på beste klasse med fet godtgjørelse.
Det bør også bekymre IOC at seertallene synker, og at de synker mest blant de under 30. Bedre blir ikke situasjonen av at IOC sliter med å få søkere til å arrangere OL. Alle vestlige demokratier hoppet av søkerprosessen for 2022, og IOC satt igjen med valget mellom et kommunistisk diktatur og en autoritær eks-sovjetrepublikk.
Opprettelsen av et eget lag av flyktninger så ut som en god idé, men kan like gjerne sees som et PR-jippo. Vi vet at OL skaper nye flyktninger. 77 000 mennesker måtte flytte fra sine hjem for å gi rom for OL i Rio. I Beijing ble 1,8 millioner tvangsflyttet.
Det er ingen selvfølge at OL beholder sin enestående status, hvis ikke de som sitter med makten ivaretar verdiene bedre enn det vi nå er vitne til.