Utviklingen i Erdogans Tyrkia er svært bekymringsfull.
De tyrkiske kuppmakerne feilet. Årsaken var at de to viktigste reglene for militærkupp ble brutt, ifølge Foreign Policy: Kuppmakerne, som kom fra en fraksjon av det tyrkiske forsvaret, hadde ikke kontroll på resten av de militære styrkene. Og viktigere: De hadde ikke kontroll på mannen de forsøkte å styrte, president Recep Tayyip Erdogan.
LES LEDEREN FRA MANDAG: Et mer autoritært og ustabilt Tyrkia er dårlig nytt for Europa
Vi kjenner ennå ikke alle detaljene rundt kuppforsøket. Spekulasjonene har vært mange. Presidentembetet i Tyrkia har egentlig ikke spesielt mye makt. Men Erdogan har ønsket å gjøre seg selv mektigere. I stor grad har han lykkes i å utvide egne fullmakter. Etter kuppet virker det som om presidenten nå ser sitt snitt til å styrke seg selv mer.
Torsdag satte myndighetene til side deler av den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Samtidig vedtok nasjonalforsamlingen unntakstilstand. Den offisielle forklaringen er at Tyrkia nå gjør det samme som Frankrike, der det har vært unntakstilstand siden november. Målet har vært å beskytte befolkningen.
LES LEDEREN FRA TIRSDAG: EUs utenriksministre står overfor massive problemer
Samtidig har Erdogan begynt jakten på dem som sto bak kuppforsøket. Det er en jakt som favner svært bredt. 15 000 medlemmer av hæren, domstolene og sikkerhetsstyrkene er avsatt eller suspendert. 10 000 er pågrepet. 1600 vitenskapelig ansatte har fått ordre om å si opp. 21 000 lærere ved private skoler har mistet lisensen. 15 200 offentlig ansatte i utdanningssektoren har fått sparken.
Frie medier, som lenge har vært under press fra Erdogan, er også rammet. 24 radio- og fjernsynsstasjoner har mistet lisensen. 20 nyhetsportaler er allerede stengt, ifølge NTB. Erdogan mener at flere av disse mediene har tilknytning til Fethullah Gülens bevegelse Hizmet, som har fått ansvaret for kuppforsøket. Gülen, som lever i selvpålagt eksil i USA, har selv benektet å være involvert.
Hizmet-bevegelsen har en millionstor tilhengerskare i Tyrkia. Den står for en moderat tolkning av islam. I mai ble den satt på myndighetenes terrorliste. Fethullah Gülen er på listen over Tyrkias mest ettersøkte terrorister. Tidligere var han Erdogans allierte i kampen mot de sekulære, tyrkiske generalene. Mange av de sekulært orienterte i Tyrkia var fornøyd da Gülen og Erdogan havnet i konflikt.
Men historien har tatt en vending. Erdogan, som i sin presidenttid har bygd et palass med 1000 rom på en høyde ved Ankara, synes å bruke konflikten til å utvide sin egen myndighet. Det er et stort demokratisk problem.