Landbruket må spille på lag med naturen. 

Verden kom til Trondheim for å lære om mat og miljø

For åttende gang har Trondheim vært vertsby for FN-konferansen om biologisk mangfold.

Denne uken har utsendinger fra hele verden diskutert hvordan vi skal få nok mat uten å ødelegge naturen. For første gang har konferansen samlet deltakere fra  landbruk og miljø, to områder som ofte er på kollisjonskurs.

I og med at konferansen ikke fatter forpliktende beslutninger, har det vært stort rom for faglig dialog og utveksling av erfaring og kunnskap. Forståelsen av at landbruket er avhengig av intakte økosystemer for å kunne fortsette med å gi mat til en voksende befolkning, har vært en felles plattform for diskusjonene. Naturen bidrar avgjørende til matproduksjonen, men sender ikke faktura. Regningen kan likevel bli stor når tjenestene den yter, ikke lenger fungerer.

LES OGSÅ: Kronikken «Verden kan stå foran et sammenbrudd i produksjonen av helt sentrale matvarer»

Trondheimskonferansen  har denne gangen satt søkelyset på et av de aller viktigste globale tema. Nok mat, riktig mat og riktig fordelt og distribuert mat er en forutsetning for vår mulighet til å løse fremtidens utfordringer. Fattigdom, sult, konflikter og migrasjon er uunngåelige følger dersom verden ikke lykkes på dette området. Landbruket og matindustrien spiller også avgjørende roller i klimaregnskapet.

Gevinsten med konferansen i Trondheim er at de 250 deltakerne tar med seg konkret kunnskap og viktig inspirasjon til sine hjemland og sine organisasjoner. Mye av det som ble presentert, gir grunn til optimisme. Løsningene finnes, men all matproduksjon er en krevende balansegang mellom bruk og misbruk av naturressursene.

Det er naivt å tro at de nødvendige endringene lett lar seg gjennomføre. Industrilandbruket, med mektige multinasjonale selskaper, spiller en nøkkelrolle når sektorens utfordringer beskrives. Det er her vi finner de mest ekstreme utslagene av monokultur, utrydding av arter og bruk av gift og antibiotika. En annen stor utfordring er tap av matjord, både på grunn av urbanisering og erosjon og tørke. Samtidig er det et faktum at betydelige arealer blir brukt til å produsere mat som kastes og til å dyrke vekster som ender opp som drivstoff eller helseskadelige produkter.

Trondheim er på mange måter miljøhovedstaden i Norge, med institusjoner som er ledende innen forskning, undervisning og forvaltning. Artsdatabanken, Miljødirektoratet, NINA, NTNU og Sintef spiller alle viktige roller. FN-konferansen om biologisk mangfold bidrar også til at Trondheims internasjonale posisjon på dette feltet styrkes.