Hensikten bak «arbeidslinja» er at alle skal få muligheten til å utnytte sin restarbeidsevne, men da risikerer du at NAV straffer deg økonomisk.
Arbeidslinja har blitt et populært ord i de politiske kretser. Den betyr at alle skal få muligheten, til å utnytte sin restarbeidsevne etter sykdom eller skade. Og dette skal gi den enkelte en høyere inntekt, og større muligheter for å klare seg uten ekstra tilleggsstønader fra staten. Men lovverket har store hull, og konsekvensene av dette har kommet tydelig fram de siste årene.
Tross store helseutfordringer gjennom flere tiår, har jeg stort sett stått i jobb i nærmere 40 år. Men til slutt måtte jeg søke om uføretrygd, som ble innvilget i 2018. Jeg havnet i en uførefelle, og fikk dobbel reduksjon ved beregning av min uføretrygd. Altså at trygden ble beregnet av et grunnlag som Nav tidligere hadde redusert, da jeg gikk på AAP (arbeidsavklaringspenger). Jeg fikk dermed en trygd på bare 43,6 prosent av min opprinnelige inntekt. Denne ekstra reduksjonen fikk jeg rett og slett fordi jeg har gjort det som politikerne ville at jeg skulle gjøre, nemlig stå i jobb så lenge som mulig. Helsemessig burde jeg nok ha kastet inn håndkleet tidligere, og hadde jeg gjort det hadde jeg fått en langt høyere trygd. Hvor mye man taper på dette er avhengig av tidligere inntekt. Er du maksimalt uheldig kan dette utgjøre ca. kroner 140.000 kroner per år, ettersom maksimalt grunnlag for AAP er 6G.
Unge uføre: Silje (26) gikk rett i kjelleren da helseutfordringene tok knekken på drømmen
Et normalt forløp ved innvilgelse av uføretrygd, er ett år på sykemelding, deretter ett eller flere år på AAP, og så direkte over på uføretrygd. Her unngår man uførefella. Men når man tidligere har vært flere år i nav-systemet, og vil prøve seg tilbake i arbeidslivet, da kan fella slå brutalt inn ved ny sykemelding. Her har vi et lovverk som er både uforståelig og urimelig. Kort fortalt er første «nye» arbeidsår minst farlig, for her kan man unngå fella. Sykemelding i år to gir størst tap. Og så blir tapet mindre for hvert år man klarer å stå i jobb. For å unngå fella helt, må man stå i jobb i minst tre fulle arbeidsår, det vil i realiteten si fire år (avhengig av oppstartdato). Man blir faktisk straffet økonomisk fordi at man har prøvd å stå i jobb, stikk motsatt av tanken bak «arbeidslinja».
Jeg var i jobb i ett år og en måned, før jeg ble sykemeldt på nytt. Dette var ved utredning av ny oppstått sykdom, hvor jeg fikk konstatert to forskjellige kreftdiagnoser. Sykemeldingstidspunkt og hvor lenge jeg hadde vært i denne jobben, ble avgjørende for min uføretrygd og min økonomi resten av mitt liv. Jeg var maksimalt uheldig. For hadde denne utredningen blitt gjennomført en måned tidligere, eller fire-fem måneder senere, ville jeg ved begge tilfeller fått en langt høyere uføretrygd. (Indikasjoner på kreft ble oppdaget tidligere.) Eller om jeg faktisk hadde bedt om en sykemelding i løpet av det siste halvåret før jeg fikk disse utredningene, noe jeg burde ha gjort, så hadde jeg også fått en langt høyere uføretrygd. Vi kan ikke ha et lovverk hvor slike tilfeldigheter kan spille inn, og dermed føre til en økonomisk katastrofe for den som blir rammet.
Tove: Jeg føler meg som en kasteball i det offentlige
Det må være svært krevende for nav-ansatte å forholde seg til et så komplisert og mangelfullt lovverk som vi har i dag - både faglig, juridisk, skjønnsmessig og ressursmessig. Hvis det ikke blir endringer i lovverket som fjerner denne uførefella, kan jeg aldri anbefale noen som har vært i Nav-systemet over flere år, om å ta den økonomiske risikoen det er ved å prøve seg tilbake i jobb. Og husk at ingen har garantier på hvor lenge man klarer å stå i «ny» jobb. Det kan være forverring av tidligere helseproblemer, eller det kan være ny oppstått sykdom/skade, som fører til at man må søke uføretrygd. Dette kan ramme alle.
Det finnes en god løsning for å fjerne denne uførefella med «dobbel reduksjon». Og det er at Folketrygdlovens paragraf 12-11 må endres. Her må det inn en enkel setning om at AAP skal omregnes til et 100 prosent grunnlag, før beregning av uføretrygden gjennomføres.
Før påske sendte politikere ifra SV inn et forslag til Stortinget om effektene av uførereformen (2015) og uførefeller med mer. (Sak 189 S). Bakgrunnen for dette forslaget er å rette opp i regelverket for uføre og stenge uførefeller. Denne saken skal opp i Stortinget før sommerferien. Med litt politisk vilje, kan alle uførefeller fjernes med enkle grep.
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe