Nyhavna er en bydel hvor det er en berettiget uro knyttet til om vi får en striglet bydel kun for de med velfylt lommebok, skriver kronikkforfatterne.  Foto: trd.by Ole-Fredrik Lambertsen

Boliger kan gi oss et bedre samfunn

Måten boliger og nabolag er utformet på er ikke bare viktige for oss som enkeltmennesker. De er avgjørende for at vi i fellesskap kan løse sentrale utfordringer som samfunnet står overfor.

Boliger skaper byliv, nærhet mellom folk og tilhørighet. De kan hjelpe oss å leve mer sosiale liv og de kan gjøre det enklere ta klimavennlige valg i hverdagen. I innovasjonsprosjektet Bopilot har vi vært opptatt av boligers sosiale betydning. Nettopp ved å legge vekt på løsninger som forebygger utenforskap og ensomhet, kan vi lage en boligkultur som ikke handler om mest mulig areal, forbruk og individuell frihet. Men som er både sosialt, økonomisk og ikke minst miljømessig bærekraftig.


- Vi har ingen måte å finne ut dette på, uten å spørre folk

Hvem har vanskeligheter med å finne boligen de trenger, og hvorfor? Det ønsker Trondheim kommune din hjelp til å svare på.



Vil ha flere billige utleieboliger:

– Kommunen er litt tungrodd

Forskningsprosjektet Bopilot har fått inn meninger fra 2000 trondheimsborgere om alternative boformer. Nå vil de ha flere rimelige utleieboliger.


Det vi har jobbet med i Bopilot går rett inn i mange av debattene som har foregått i Trondheim de siste ukene. Det gjelder blant annet Nyhavna, der det er en berettiget uro knyttet til om vi får en striglet bydel kun for de med velfylt lommebok, og der dagens mangfold av aktiviteter og virksomheter blir presset ut. Skal vi realisere visjonene som ligger i kvalitetsprogrammet forutsetter det at kommunen tar i bruk hele verktøykassa. De må bruke sin eiermakt til å stille krav til utbyggere, og sørge for at reguleringsbestemmelser gir målene i kvalitetsprogrammet juridisk forankring. Klimamål må kombineres med estetikk og inkludering. Verdiskaping gjennom sosial innovasjon må tillegges like stor vekt som kortsiktig økonomisk gevinst.


- Trondheim blir pusset opp så det bare er streitinger som har råd til å bo der

Én gruppe sliter når Trondheim fornyes og de billige lokalene forsvinner.


Kommunen må opptre mer støttende enn styrende overfor aktører som ønsker å realisere nye, alternative boligløsninger. Utbyggere tar høy økonomisk risiko i pilotprosjekter, og rask og samordnet kommunal saksbehandling er nødvendig. Idealistiske prosjekter må møtes med informasjon og veiledning, særlig overfor de minst profesjonelle aktørene. En boligkoordinator som sørger for samordning, informasjon og annen tilrettelegging kan øke muligheten for løsninger som er gode for folk, for byen som helhet og ikke minst for klimaet. Disse og andre temaer vil bli diskutert på Bopilots sluttkonferanse.

I boliger og nabolag møtes de fleste av FNs 17 bærekraftsmål, og hele grunnlaget for disse målene er at de henger sammen. Det vil si at vi ikke når klimamålene hvis vi ikke også sikrer god folkehelse og livskvalitet og reduserer fattigdom og ulikhet. Det er i felleskapets og klimasakens interesse å legge til rette for at folk mestrer, deltar og forbruker minst mulig materielle ressurser. Boliger er et verktøy for å få til dette, men vi ser at måten vi bygger boliger på i dag ikke får til dette godt nok.

Bopilot er et samarbeid mellom forskningsmiljøer på NTNU og SINTEF, Norske Arkitekters landsforbund, Husbanken og Trondheim og Bergen kommune, og vi har vi sett på nettopp kommunens rolle som pådriver for alternative boligløsninger.


Forskere reagerer på fortetting: Takk ja til kaffe hos Ester!

En bærekraftig by er en god by å bo i. Det er en inkluderende by, hvor demokratisk prosess er sterk og hvor alle samfunnslag føler at de blir hørt.


I Trondheim og Bergen har arbeidet vist at det er mulig for kommunen å være pådriver for noen av de alternativene vi trenger i dagens boligmarked. I Bergen har det vært jobbet med å legge til rette for fellesskap og deling i nye byutviklingsprosjekter, og vi har prøvd ut nye samarbeidsmodeller mellom kommunen, bransjen og fremtidige beboere. I Trondheim har samarbeid mellom kommunen og boligstiftelser klart å lage alternativer som skaper gode boligløsninger for folk som ellers ville falt utenfor boligmarkedet. Vi har jobbet med det vi kaller den «tredje boligsektor» der mye av inspirasjonen er hentet fra Svartlamon, som er internasjonalt anerkjent som et foregangsprosjekt på dette området.

Det ser likevel ut som at kommunene fortsatt sliter med sine «siloer». Boligsosiale utfordringer og klimautfordringer jobbes i stor grad med som to separate fenomen og håndteres i hver sin del av det kommunale apparatet. Mens klimautfordringene handler om «harde fakta», er de sosiale utfordringene mer utydelige og «myke». Og det finnes en langt større usikkerhet, og til dels uenighet, om hvordan de best kan håndteres, hvor viktige eller alvorlige de er, og hvem som har ansvar for å gjøre noe med dem.


Vi ender opp med en tilfeldig klattby. Trondheim trenger en masterplan

Byen vokser og vi har ingen langsiktig plan for hvordan det bør skje. Nå ender vi opp med en tilfeldig klattby.


Vi må erkjenne at vi ikke kommer utenom å tenke helhetlig hvis vi skal gjøre noe med store og komplekse problemer. Dette er ikke bare noe som forvansker og fordyrer by- og boligutviklingen. Vi må ta diskusjonen om hvordan vi kan jobbe bedre sammen, på tvers av kommunale enheter, offentlige og private aktører, utbyggere og innbyggere, forskere og planleggere.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe