Slik ser Erling Plnga Johansen for seg det nye kunstmuseet sammen med de eksisterende bygningene.  Foto: Tegning: Erling Plinga Johansen

Nytt kunstmuseum handler om byens sjel

 Byens politikere trenger stor takhøyde. Det må også kunsten ha.

Mens værgudene de siste dager etter påske spanderte en varm følelse av at det lakker og lir mot vår i Trondheim, forbereder bystyret seg mot endelig diskusjon om tomtevalg og løsning for nytt kunstmuseum. Komiteen for MiST, fikk i mars beskjed om å utdype sitt prioriterte tomtevalg for Leuthenhaven og levere en siste korrigert og reflektert betenkning til mai måned. 1,5 millioner kroner fikk de til disposisjon. Ny museumsløsning vil komme i milliardklassen uansett tomtevalg. Et valg som engasjerer hele byens kunst, design og arkitekturmiljø sammen med tusener av bypatrioter som ønsker byens beste.


- Jeg sliter med å få folk til å forstå hvor viktig dette er

Nå kan du se hvordan det så ut i bydelene rundt Trondheim for 200-300 år siden.


På 70-tallet jobbet undertegnede som Art Director, og jeg besøkte ofte det nye Kunstindustrimuseet i Munkegata for å låne internasjonale interiørblad, design og arkitekturbøker i det flotte biblioteket i andre etasje. Samtidig fikk jeg inspirerende opplevelser i et museum med verdensartisten Hanna Ryggens dynamiske og sterke bildevever.

Utstillinger med stilhistorie inspirerte også. Samme museum arrangerte også jazzkonserter og foredrag. Begge museene levde det gode liv med kreative takknemlige besøkende. 20 år med historier om taklekkasjer og magasinproblemer har siden blitt «historien». Historien om utredninger av +null-alternativ (dagens museer rehabilitert + tilbygg) i tillegg til Leuthenhaven, Nyhavna/Dora, Godsterminalen og Ladejarlen.



Med innledning om det fantastiske påskeværet, kan en få lyst å referere fra fjellvettreglene, en «bør lytte til erfarne kjentfolk», og det er «ingen skam å snu». MiST-komiteen håper jeg har hatt tid nok til å «grave seg ned i tide» i det utallige materiale av dokumenter, workshops, studieturer og politiske innspill som tomtedebatten har skapt.

Men ikke minst, om komiteen har tatt inn over seg at alle nålevende bauta-kunstnere og anerkjente kunsthåndverkere med utgangspunkt i Trondheim, som med kritiske røster har stått opp for å beholde og videreutvikle dagens Kunstmuseum og Kunstindustrimuseum. Byantikvar Mette Bye bifaller. Arkitektene Christian Østevik og Sverre Austnes, presenterte i mars i samarbeid med NTNU-professor Steffen Wellinger «Trondheimsmodellen». Et forslag som også favoriserer utvikling av de eksiterende museer, og som viser en symbiose av nytt og gammelt. Dette fikk svært positive signaler fra bystyret, støttet også av direktør ved Trondheim kunstmuseum, Johan Börjesson. Mange mener også at ulikheten mellom kunst og kunsthåndverk best ivaretas ved to ulike administrasjoner og lokaliteter.


Tanken om den «visjonære» løsningen på Leüthenhaven virker korttenkt og noe pinglete

Med stor interesse har jeg fulgt diskusjonen om nytt kunstmuseum i Trondheim. Min bakgrunn for dette er at jeg arbeidet i Trondheim kommune fra 1974 til 1984.


Undertegnede synes MiST-komiteens innstilling som valgte Leuthenhaven i mars, bærer preg av en «ukvalifisert iver for å starte med blanke ark». Men dette er ingen øvelse i signalbygg-kategorien. Det gjelder byens sjel. Respekt for bevaring av omgivelser som har huset det ypperste av tidligere og nålevende kunstnere og formgivere. Det er en symbolsk verdighet over de eksisterende museer som krever strakstiltak for bevaring av prisbelønte bygg, som har særpreg og sterk identitet.

Ære være de politikere som valgte å be om ytterligere utredning om bærekraft i både økonomi, sosialt, kulturhistorisk og publikumsmessig. I tillegg har Riksantikvaren nylig vedtatt en ny klimastrategi som sier mye om hvordan vi skal tenke fremover rundt bruk, gjenbruk og ombruk av eksisterende bygg, og sier blant annet: «Vi må se til steder der de bruker kvalitetene til eksisterende museumsbygg og lager moderne tilbygg. Det er mange vellykkede eksempler på det, blant annet ved Louvre i Paris og Prado i Madrid. Og vi ser det i Stockholm».

Undertegnede presenterte i Adresseavisen 12. og 13. november sist høst utkast til utnyttelse av begge museenes utvidelser og fokuserte på tomta bak Waisenhuset for nye organiske bygg og skulpturpark lagt opp på bakken etter at arkeologiske utgravinger var utført. Likeså viste jeg til å ta i bruk deler av Rådhusparken for utvidelse av Kunstindustrimuseet.

I dag presenterer jeg en idéskisse som også knytter Rådhuset inn som del av framtidens Kunsthåndtverk- og designmuseum. Der er takhøyden stor, og med mange flotte rom bør det kunne tilfredsstille et allsidig design- og kunsthåndtverkstilbud. Verksteder for barn. Bibliotek. Spesialrom for ulike stilperioder interiør, keramikk, klesdrakter, smykkeavdeling. Rom for Bitt Veiles papirklippkunst og egen avdeling for kirkekunst, som i dag ligger bortgjemt i magasin. Egne rom for fotografi, og for Stiftsgården og Austråttborgen.

Slik ser Erling Plnga Johansen for seg det nye kunstmuseet sammen med de eksisterende bygningene.  Foto: Erling Plinga Johansen

Hanna Ryggen bør få hele andre etasje i den eksisterende Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, mens første etasje bør kunne vise ambulerende utstillinger. Byantikvar Mette Bye og antikvar Roy Åge Håpnes uttrykker at alternativet ved Kunstindustrimuseet og Rådhuset er det beste alternativet for et nytt kunst- og designmuseum.

Men hvorfor presenterer jeg i dag enda en idéskisse? Jo, fordi MIST-komiteens valg av «innspills-arkitekt», Dyrvik Arkitekter i Oslo, hadde en illustrasjon i Adressa hvor de hadde fjernet den godt over 250 år gamle vernede Møllergården i ett av sine utkast. Nok til å provosere en bypatriot som gleder seg over den flotte treutsmykkede bygning i Norges koseligste by.

Leuthenhaven kan få byens rådhus med bystyresal med velfortjente høyde under taket. Oppå bygningstaket kan varaordføreren få sin etterlengtede «Løytenhave». Og for å avslutte med Nyhavna, er det vel der byens opera- og konserthus kan ligge ytterst på pynten? Politikere, det er ingen skam å snu!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe