For mennesker som befinner seg i klimautsatte områder, er migrasjon en viktig vei til overlevelse og et bedre liv, skriver kronikkforfatterne..  Foto: NTB

For lite klimamigrasjon?

Verdensbanken anslår at det blir 140 millioner klimaflyktninger innen 2030. Tiltak for å redusere klimaproblemet må derfor suppleres med et økt fokus på tilpasning, blant annet gjennom migrasjon fra sårbare områder.

I slutten av februar ble det offentliggjort en rapport fra det internasjonale klimapanelet som tok for seg konsekvensene av klimaendringene for mennesker og samfunn, og tilpasningsstrategier til disse. Rapporten fremhevet at klimaendringene vil ramme livsgrunnlaget til milliarder av mennesker, spesielt i sårbare områder i det globale sør. Store områder i verden vil bli ubeboelig som følge av klimaendringer og klimamigrasjon vil bli mer omfattende. Verdensbanken anslår at det blir 140 millioner klimaflyktninger innen 2030, men antallet avhenger av hvordan vi tilpasser oss.

LES OGSÅ: «Klimaflyktning» deportert fra New Zealand

Rapporten fra klimapanelet vier mye oppmerksomhet til å begrense negative effekter der folk bor, men har fått lite oppmerksomhet i norske media i kjølvannet av krigen i Ukraina. Rapporten understreker viktigheten av frivillig, sikker og velordnet migrasjon fra utsatte områder. Dette siste er viktig ikke minst i lys av en ny klimarapport fra klimapanelet som nettopp ble lagt frem, og som omhandler hvordan vi kan redusere klimaproblemet.

Med mindre vi tar alvorlige grep nå, er ikke denne rapporten oppløftende lesning, og vi vil ikke forhindre en temperaturøkning på 1,5 grader. Det er følgelig helt åpenbart at tiltak for å redusere klimaproblemet må suppleres med et økt fokus på tilpasning, blant annet gjennom migrasjon fra sårbare områder.

LES OGSÅ: Kor ska vi reis?

Ordet klimamigrant er krevende å bruke, siden migrasjonsbeslutninger er komplekse og påvirket av en rekke faktorer som klimaendringer ofte påvirker indirekte. Men at klimaendringene vil påvirke beslutningsgrunnlaget som inngår i migrasjonsbeslutningene for mange mennesker, er åpenbart. Sammenhengen mellom forverrede forhold lokalt og migrasjon er imidlertid ikke entydig. Studier av internasjonal migrasjon påpeker at en inntektsforverring der man er gir økt grunn til å dra, men kan også forverre muligheten til å flytte ved at man står dårligere stilt økonomisk. Spesielt gjelder dette for de fattigste og mest sårbare.

I et forskningsprosjekt på klimamigrasjon vi nylig har gjennomført, har vi sett nærmere på intern migrasjon fra svært klimautsatte områder sørvest i Bangladesh. Disse områdene har vært rammet gjentatte ganger av sykloner og ødeleggende flommer, og disse forventes å bli sterkere i årene fremover som følge av global oppvarming. Livsgrunnlaget i regionen forverres også av mer gradvise årsaker, inkludert saltinntrenging i jordbruksområder som følge av havstigning.

Les også: – Norge trenger en god klimalov

Funnene våre tyder ikke på at forverrede økonomiske vilkår vil begrense intern migrasjon fra disse områdene til andre deler av Bangladesh. De fattige antyder tvert om at sannsynligheten for at de migrerer øker dersom inntektene deres går ned. Så selv om økt fattigdom som følge av klimaendringer kan begrense kostbar internasjonal migrasjon, er det ikke gitt at det begrenser migrasjon over kortere distanser.

Det vi finner som kan være mer problematisk, er at folks migrasjonsbeslutninger påvirkes av plutselige katastrofale miljøendringer som sykloner, men i liten grad av saktegående endringer slik som saltinntrenging i jordbruksland eller havnivåstigning. Dette på tross av at disse endringene kan ha mer alvorlige langsiktige konsekvenser for livsgrunnlaget deres. Dette reflekteres også i at andelen hushold som planlegger å dra fra området er overraskende lavt, gitt den krevende situasjonen de står i fremover.

Et viktig tema i forskningen om migrasjon er hvorfor folk flest ikke migrerer, på tross av store forskjeller i levestandard på tvers av geografiske områder. En del av dette skyldes selvsagt begrensningene i mobilitet som kommer av landegrenser, og at folk har stedbundne preferanser.

Men våre funn antyder også at mennesker i for liten grad reagerer på saktegående klimaendringer, noe som gir grunn til bekymring. Det kan være ulike årsaker til dette. Mangel på informasjon om langsiktige klimaendringer er en forklaring, men det kan også skyldes atferdsmessige begrensninger som at man i liten grad vektlegger kostnader som kommer frem i tid. Dette trengs det mer forskning på.

Migrasjon blir ofte sett på som et problem eller en utfordring, primært fra vårt synspunkt som mottakersamfunn. Eventuelt ses det gjerne på som en siste utvei etter at alle andre tilpasningsstrategier har mislyktes. Men for mennesker som befinner seg i klimautsatte områder, er migrasjon en viktig vei til overlevelse og et bedre liv. Problemet kan være for lite klimamigrasjon, ikke for mye.

En vridning i fokus til migrasjon som løsning heller enn problem, også i klimasammenheng, er derfor velkommen. Det betyr ikke at det er noen rettferdighet i at folk i andre deler i verden må flytte fordi vi fortsetter å pumpe opp olje. Og det betyr heller ikke at vi skal se bort fra de utfordringer og friksjoner det kan medføre at folk flytter til nye områder internt i et land eller til andre land (en annen del av vårt forskningsprosjekt tar også for seg dette). Men det betyr at det blir viktigere å forstå hva som begrenser migrasjon i situasjoner hvor det åpenbart kan være i folks interesse, hvorfor folk blir når de burde dra.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe