Norge har god generell erfaring med bosetting av flyktninger, men det er begrenset kunnskap om bosetting av og forståelse for utfordringene som denne gruppen flyktninger spesielt opplever, skriver kronikkforfatteren.  Foto: Illustrasjon, Shutterstock

Sett fokus på skeive flyktninger!

I Norge blir skeive flyktninger en dobbel minoritet, de er både en etnisk minoritet og en seksuell minoritet. Tilbudet til denne gruppen må derfor styrkes.

I år er det 50 år siden seksuell omgang mellom menn ble avkriminalisert i Norge. Regjeringen melder nå at de innen året er omme skal legge fram ny handlingsplan for LHBTIQ-personer, og det markeres åpning av skeivt kulturår 2022. I den anledning håper vi det settes økt fokus på skeive flyktninger.

LES OGSÅ: 50 år med skeive framsteg – kva no?

Norge bosetter årlig et betydelig antall flyktninger som har flyktningstatus på bakgrunn av diskriminering, forfølgelse og fare for eget liv grunnet seksuell legning og -identitet, i dagligtale omtalt som «skeive flyktninger». Kommunene rundt om i Norge har god generell erfaring med bosetting av flyktninger, men det er begrenset kunnskap om bosetting av og forståelse for utfordringene som denne gruppen flyktninger spesielt opplever.

Skeive flyktninger har opplevd seksuell vold, fysiske angrep, systematisk tortur og arbitrær fengsling. De er fra hjemland, statsapparat, kultur og familie anklaget for umoralsk og avvikende atferd, og for å være feil, en skam og syke. De har manglet positive rollemodeller og mulighet til å omtale egen legning med nøytrale eller positive ord.

LES OGSÅ: Vi må bedre vare på eldre skeive

En betydelig andel har blitt dømt som kriminelle for å være i seksuelle forhold, være forelsket og for å uttrykke sin identitet. Mange er utsatt for diskriminering i utdanning, arbeidsliv og helsetjenester. Videre har mange fryktet tvangsmedisinering, tvangsbehandling og kirurgiske inngrep som forsøk på å endre seksuell legning, og blitt utsatt for tvangsekteskap og voldtekt.

Personer som har måttet flykte fra sitt hjemland på grunn av seksuell legning, har hatt som overlevelsesstrategi å skjule egen identitet for andre og for seg selv. De har måttet lyve til myndighetspersoner, familie og venner. Mange har en fragmentert livshistorie, sliter med å utvikle og forstå egen identitet, har vansker i nære relasjoner og har internalisert skam og mindreverdighetsfølelse.

De som flykter grunnet fare for forfølgelse og eget liv på grunn av sin seksuelle legning og identitet, kommer til Norge med håp om å kunne leve som seg selv. Dessverre ser vi igjen og igjen, at for en del oppleves livet i Norge nesten like ille som det de flyktet fra. Mange forteller om ensomhet, skam, selvhat og selvmordstanker etter bosetting i Norge. I tillegg beskriver mange å møte liten forståelse av ansatte i kommunen som arbeider med integrering av flyktninger.

LES OGSÅ: Trondheims skeive monument?

I Norge blir skeive flyktninger en dobbel minoritet, de er både en etnisk minoritet og en seksuell minoritet. Mange opplever diskriminering og utestengning både i det norske miljøet og i innvandrermiljøet. Det oppleves vanskelig å være åpen homofil i små norske byer, med liten og gjennomsiktig diaspora. Mange blir utsatt for ryktespredning, trusler og hets av medelever i klasserommet, og flertallet frykter at familie og myndigheter i hjemlandet skal få kjennskap til deres seksuelle legning. Dette gir vansker med å fullføre norskopplæring og pålagt kvalifiseringsprogram.

I asylintervju med UDI har flere opplevd å ikke bli trodd når de forteller om årsak til flukt. Dette er en gruppe som aldri har hatt erfaringer med å kunne fortelle åpent om egen identitet og legning, som har erfart at man ikke kan ha tillit til myndigheter og ikke har kunnet reflektere åpent om egen identitet. Likevel forventes det i asylintervju at intervjuobjekt raskt skal ha tillit til intervjuer og at en skal kunne åpent beskrive sin legning, sin skamfølelse og fare for eget liv. Når forventningene ikke innfris, løper flyktningen risikoen å bli ansett som ikke troverdig.

Kvalifiseringssenteret for innvandrere i Trondheim kommune har det siste halvannet året gjennomført prosjektet «Tilhørighet i Trondheim», med prosjektmidler fra IMDI. Prosjektet har vært i samarbeid med lærere i voksenopplæringen og frivillige organisasjoner, og har hatt fokus på bedre tilbud for og integrering av skeive flyktninger i kommunen vår. Det er innhentet erfaringer fra brukergruppen og kartlagt kompetansebehov blant kommunalt ansatte som møter dem.

LES OGSÅ: Nesten ingen forstår hvorfor jeg er redd i Norge

Erfaringer fra prosjektet viser at det må avsettes tilstrekkelige ressurser for kompetanseheving og god integrering av denne gruppen flyktninger i alle landets kommuner. UDI sine asylintervju for denne gruppen flyktninger må tilpasses gruppens spesifikke utfordringer. Frivillige organisasjoner som møter flyktninger og andre innvandrere i Norge bør øke fokus på levekår og tilbud for skeive flyktninger. Vi håper at prosjektet «Tilhørighet i Trondheim» kan være startskuddet for et bedre tilbud for skeive flyktninger hos både statlige, kommunale og frivillige organisasjoner.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe