Brussel, Belgia 20220223. Statsminister Jonas Gahr Støre var onsdag i Brussel for møter med EU-toppene. Her mottas han av EUs president Charles Michel i Europa-bygningen. Foto: Johan Falnes / NTB  Foto: Johan Falnes

Hvorfor vi trenger en ny EU-debatt

Russlands angrep på Ukraina har fått flere til å ta til orde for at Norge må inn i EU. De siste meningsmålingene gir samtidig liten grunn til å tro at en ny folkeavstemning om norsk EU-medlemskap står for døren. Kanskje er det like greit.

Norge har allerede gjennomført to slike folkeavstemninger, i 1972 og i 1994. Og selv om begge resulterte i mye kunnskap og stort engasjement, førte de også, slik folkeavstemninger ofte gjør, til polarisering og splittelse. I dag trenger vi ikke en EU-debatt i svart-hvitt, hvor deltakerne går i hver sin grøft, og hvor et spørsmål med mange sider kokes ned til et ja eller nei til norsk medlemskap. Men, vi trenger en ny debatt, om det brede forholdet som Norge allerede har til EU, og om hvordan vi skal forholde oss til ny utvikling, i EU og i verden.

LES OGSÅ: Er det nå jeg må ombestemme meg om EU?

EU er et bredt samarbeid hvor 27 europeiske land forsøker å finne felles løsninger på problemer som de ikke kan løse alene. EU-samarbeidet skiller seg fra samarbeid i organisasjoner som Nato og FN ved at det er overstatlig. Det betyr at medlemsstatene har overført myndighet fra det nasjonale nivået til et felleseuropeisk nivå, som kan ta bindende beslutninger. Det er ikke alt samarbeid i EU som er overstatlig, men mye er det, og det gjør EU-samarbeidet mer effektivt enn tradisjonelle, mellomstatlige samarbeid kan være.

EU er også et lovbasert samarbeid. Det bygger på forpliktende avtaler, som medlemsstatene har inngått. Og alt som skjer i EU skal kunne føres tilbake til beslutninger som medlemsstatene har tatt. For EU-samarbeidet er først og fremst et verktøy. Det er et verktøy for medlemsstatene for å løse problemer som krever samarbeid på tvers av nasjonale grenser, som klimakrisen og forhindring av terror.

I Norge har det vært tradisjon for å tenke på EU som et marked. Det er ikke så rart. EU er vårt viktigste marked. Men, EU er samtidig mye mer enn som så. I dag har EU-landene felles politikk på en lang rekke områder som inkluderer handel, bistand, landbruk, miljø, fiskeri, forbrukervern, energi, justis, og utenriks- og sikkerhetspolitikk.

  • LEDER: Et Europa i krise trenger et sterkt EU
  • DEBATT: Vi kan ikke ta freden eller demokratiet for gitt
  • EØS-avtalen er en avtale mellom Efta og EU som gjør Norge, Island og Liechtenstein til en del av EUs indre marked. EUs indre marked er EU-landene sitt felles hjemmemarked. Det er et område som skal fungere som et nasjonalt marked, hvor varer, tjenester, kapital og mennesker skal kunne bevege seg uhindret. Det er dette som kalles de fire frihetene, og som Nav-skandalen viste at vi i Norge ikke hadde tatt innover oss.

    I det indre marked har alle deltakerne de samme forpliktelsene og de samme rettighetene. Målet er å kompensere for at Europa er et lappeteppe av små land, som konkurrerer med store aktører, som USA og Kina. Men, det er viktig å huske at det indre marked bare er en del av EU-landene sitt økonomiske samarbeid. EU er også en økonomisk og monetær union og en tollunion, som fører en felles handelspolitikk. Dette er Norge ikke en del av. Norge har på sin side mange andre avtaler med EU enn EØS-avtalen. De knytter oss til EU-samarbeidet på viktige områder som justis- og utenriks- og sikkerhetspolitikk.

    Her er to grunner til at vi trenger en ny EU-debatt. Den første handler om at vi må sette oss i stand til å forvalte det forholdet vi allerede har til EU på en god måte. Debatt gir kunnskap. Nav-skandalen, eller EØS-skandalen som vi heller burde kalle den, er et eksempel på hvor galt det kan gå når denne kunnskapen ikke er god nok. Utvalget som gransket denne skandalen, skrev i rapporten sin fra august 2020 at EØS-rettens betydning hadde befunnet seg i blindsonen til nær sagt alle involverte.

    EØS-skandalen innebar at mennesker ble sendt i fengsel på uriktig grunnlag. Et mindre dramatisk eksempel er den norske ambisjonen om å bli en storprodusent av batterier til EU-produserte elbiler. Drømmen om et nytt norsk industrieventyr basert på batterier lever fortsatt, men EUs avtale med Storbritannia fra 2020 ble samtidig en påminnelse om at EØS-avtalen ikke ivaretar alle norske økonomiske interesser på EU-markedet. Denne avtalen inneholder nemlig en bestemmelse om at elbiler med batterier fra tredjeland, som Norge, vil møte en tollsats på ti prosent fra 2027. Batterisaken er et eksempel på at EU-landene har et økonomisk samarbeid som går utover EØS-avtalen, og som kan gi resultater som begrenser norsk adgang til det indre marked.

    Den andre grunnen til at vi trenger en ny EU-debatt, handler om at vi må diskutere hvordan vi skal forholde oss til ny utvikling i EU. Da EU-samarbeidet startet, for 70 år siden i år, skulle det gi EU-landene sikkerhet mot hverandre, og økonomisk og politisk gjenreisning etter den andre verdenskrigen. I dag handler det om grønn vekst, det handler om strategisk suverenitet, det handler om å forsvare verdier som demokrati, rettsstat og menneskerettigheter, som er verdier som er under press, både i og utenfor EU, og det handler om sikkerhet i bred forstand.

    I løpet av de siste årene har EU-landene utviklet sitt samarbeid for å forhindre terror, de har styrket kontrollen med egen yttergrense, og evnen til å beskytte seg mot cyberangrep. I årene fremover kommer EU også til å styrke sin evne til tradisjonelt forsvar, som et supplement til Nato, og fordi USAs vilje til å stå last og brast med Europa ikke lengre tas for gitt.

    EU utvikler seg på områder som er viktige også for Norge, og hvor vi trenger gode samarbeidspartnere. Vi må derfor spørre oss om vi har andre og bedre partnere på disse områdene enn EU, og hvis svaret på det spørsmålet er nei, må vi finne ut hvordan vi best kan samarbeide med EU. I den diskusjonen må vi ta med oss 30 års erfaring med EØS-avtalen, vi må ta innover oss at EU er mer enn et marked, og at verden har blitt et mørkere sted.

    Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

    Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe