Utstillingen «FUTURUM 2050» er besøkt av 3100 skoleelever. Å involvere ungdom i tema som er relevante for deres liv og hverdag er nøkkelen til å nå fram med budskapet om klima, mener kronikkforfatterne. 

Må vi ty til tiktok for å berge klima?

Mange unge sliter med klimafrykt og bekymringer for framtiden.  Hvordan kan forskning og formidling gi håp?

Klimakrisen gjør at opptil halvparten av unge i dag sliter med frykt og uro for framtiden i følge undersøkelser. Kanskje er det berettiget? Samfunnet ser jo ut til å fortsette sin skjeve gang mot dramatiske klimakonsekvenser. Rapportene fra FN’s klimapanel (IPCC) viser dette med all tydelighet. Mandag 4. april kom FNs delrapport nr. 3 med sine forslag til løsninger. Men hva gjør det med oss når samfunnet tilsynelatende befinner seg i en permanent unntakstilstand, hvor den ene krisen avløser den andre? Kanskje må vi som jobber med forskning stille oss noen kritiske spørsmål om måten vi formidler kunnskap på?


Hovedforfatter på FNs tredje klimarapport:

- Det er kritisk. Vi står ved et veiskille

FNs klimapanel sier det fortsatt er mulig å halvere klimautslippene innen 2030. – Men da må verdens ledere handle hurtig og globalt, sier professor Anders Hammer Strømman ved NTNU.


Tanken bak IPCC og lignende vitenskapspaneler, er å gi samfunnet og de som bestemmer det beste faktagrunnlaget som er tilgjengelig. Selv om hovedfokuset til panelet ligger på vitenskapelige funn, jobber IPCC i økende grad med å fortelle om de stadig mer alvorlig budskapene på nye måter. De lager fakta-ark, interaktive kart og analyser som også peker på hvordan klimaendringene slår ut der folk bor over hele kloden. Men funker denne strategien?

I en fragmentert medievirkelighet som fremmer polarisering, blir forskningsbasert kunnskap stadig mer utfordret . Ekstreme synspunkt og konspirasjonsteorier finner gjenklang i ekkokammer på nett. De brukes av ytterliggående politikere på måter som svekker vitenskapens troverdighet i samfunnet. Et viktig spørsmål blir hvordan forskning kan gi retning til samfunnet dersom fakta og vitenskap framstår som irrelevant for en betydelig del av befolkningen? Selv om situasjonen ikke er like ille hos oss som i mange andre land, er det også her viktig å diskutere alternative former for kunnskapsformidling, ikke minst rettet mot skoleelever og ungdom.


Ungdommens klimatoppmøte 2022

Hva gjør vi med klimakrisa? Er shoppestopp og insektburgere framtida?


Da NTNU arrangerte vitenskapsfestivalen «The BIG Challenge» i 2019, valgte vi å bruke mye ressurser på å lage en utstilling som utfordret det tradisjonelle formatet for formidling av kunnskap på bærekraftområdet. Tanken bak utstillingen «FUTURUM 2050» var å skape et sterkere engasjement hos besøkende gjennom konkrete utfordringer folk kan kjenne seg igjen i. Vi ville styrke håpet og troen på løsninger. I utstillingen kunne publikum teste ut ulike scenarier, utforske, smake, prøve, finne egne løsninger, spørre og drøfte med forskerne på 25 ulike deler. Utstillingen skapte stor interesse og refleksjon hos våre gjester. Siden 2019 har en mindre versjon av utstillingen vært tilgjengelig på NTNU Vitenskapsmuseet. Den er besøkt av mange tusen ordinære besøkende, og mer enn 3 100 skoleelever på ulike alderstrinn. De har fått undervisningsopplegg basert på læringsmål og for- og etterarbeid i klassene. Involvering av ungdommene i tema som er relevante for deres liv og hverdag er nøkkelen til å nå fram med budskapet.


Ungdommens klimatoppmøte Trøndelag 2022

- Kanskje det aller viktigste møtet som blir arrangert i dette landet

Lyst på en ny genser? Eller bukse? - Ikke glem at alle de små kjøpene har store konsekvenser for klima. Klesindustrien er faktisk en klimaversting, sier Jenny Skavlan.


Et annet virkemiddel for å nå ut til ungdom har vært å etablere egne redaksjoner bestående av elever og studenter som selv produserer nyhetssaker og holder foredrag på skoler, med støtte fra fagmiljø på NTNU. Ung Energi og Ungt Klima produserer kortfattet og tilgjengelig innhold som er tilpasset læreplanene i skoleverket. De holder foredrag knyttet til energiomstilling, kutt i klimagassutslipp og tilpasning til en varmere, våtere og villere verden. Både Trondheim kommune og Trøndelag Fylkeskommune er med, og vi håper at budskapet når bedre fram når det kommer fra jevnaldrende i et format som er bedre tilpasset målgruppen enn tradisjonell forskningsformidling.

Medlemmer fra disse redaksjonene brukes også som innledere på Ungdommens klimatoppmøte, som Adresseavisen og NTNU i flere år har arrangert i samarbeid. Torsdag denne uken får elever fra videregående skoler igjen møte forskere som har sentrale roller i FNs klimapanel, politikere og engasjerte ungdommer som utfordrer de som sitter med makt til å påvirke samfunnsutviklingen. For NTNU gir disse møtene en unik anledning til å nå ut til ungdom på plattformer vi vanligvis ikke har tilgang til.


Familien i Trondheim senker temperaturen inne for å få «råd» til å besøke besteforeldrene

Mika (6) og Marte bytter ut storfekjøtt med skrei i tacoen. Slik sparer de utslipp som tilsvarer seks flyturer til Oslo i året.


Å nå fram til og engasjere ungdom med forskningsformidling krever målrettet satsning over tid. Andre aktører som konkurrerer om oppmerksomheten deres bruker milliardbeløp på utvikling og markedsføring av blant annet spill og skreddersydde sosiale medier som på sitt vis representerer en alternativ virkelighet. Klarer vi å tilby noe som er attraktivt nok i denne konkurransen? Må vi gameifisere og tiktokifisere alle vesentlige budskap vi tror ungdom vil ha nytte av å høre? Eller klarer vi å skape lyst hos unge til å engasjere seg på mer tradisjonelle medieplattformer hvor de også kan møte andre aldersgrupper til debatt? Det å gjøre vitenskapelig kunnskap relevant for unge er uansett en god investering som allerede har bidratt i betydelig grad til å sette klima tydelig på dagsordenen hos verdens ledere. Det gir håp for fremtiden.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe