Klima og miljøvernminister Espen Barth Eide under klimakonferansen COP26 i Glasgow.  Foto: Terje Pedersen

Trøndelag - midt i smørøyet

Det grønne skiftet kommer – med eller uten Norge. Da kan vi takke oss for at vi har gode miljøer, som i Trondheim og Trøndelag, som bidrar med norske løsninger.

Klimakrisen definerer vår tid. Dette står stadig klarere for stater, bedrifter, organisasjoner, forbrukere, investorer og forsknings- og utviklingsmiljøer. Oppgaven er å transformere samfunnet vårt til et lavutslippssamfunn, og det i tide for å unngå katastrofale klimaendringer. For å lykkes, må vår framtidige globale økonomi være fornybar, sirkulær og bærekraftig.

Oppgaven er like krevende som den er viktig. Heldigvis har vi mer kunnskap enn noensinne. Konkurransen om å bidra med de beste løsningene globalt er stor. Da kan vi takke oss at vi har gode miljøer, som i Trondheim og Trøndelag, hvor forskning og næring samarbeider tett og bidrar til nye løsninger. Det ville være en stor unnlatelsessynd ikke å forsøke å få frem norske løsninger i et system som uansett endres. Vi må skape løsningene, fremfor å kjøpe dem inn i etterkant.


Hovedforfatter på FNs tredje klimarapport:

- Det er kritisk. Vi står ved et veiskille

FNs klimapanel sier det fortsatt er mulig å halvere klimautslippene innen 2030. – Men da må verdens ledere handle hurtig og globalt, sier professor Anders Hammer Strømman ved NTNU.


Her er teknologihovedstaden Trondheim plassert midt i smørøyet – med forskere, studenter og innovatører fra hele verden som utvikler løsninger nødvendige for det grønne skiftet. Her finner vi utdanning, forskning og kunnskapsproduksjon av ypperste kvalitet – med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Sintef og Norsk institutt for naturforskning (NINA) som uvurderlige aktører.

Vi er helt avhengig av innovasjon og gode ideer for å få opp de beste løsningene for å kutte utslipp og skape jobber. Regjeringen jobber for et grønt industriløft. Vi må kutte utslipp i eksisterende næringsliv og vi må bygge opp nye næringer som leverer nettopp de løsninger verden trenger på veien over i et lavutslippssamfunn.

Nylig besøkte jeg Hystar på Høvik, som har utviklet en unik teknologi som kan gjøre hydrogenproduksjon mer konkurransedyktig. Hydrogen har betydelig potensial til å redusere utslipp fra en rekke sektorer, som i transport og i industrien. Regjeringen ønsker å bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede innen hydrogen der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt. Hystar er et nyetablert norsk selskap som springer rett ut fra årelang forskning ved Sintef.


Ungdommens klimatoppmøte 2022

Hva gjør vi med klimakrisa? Er shoppestopp og insektburgere framtida?


I Verdal forrige uke møtte jeg Ocean GeoLoop AS som nylig ble børsnotert. De er en av flere norske aktører som nå utvikler teknologi for karbonfangst. Dette er et satsingsområde for regjeringen. I Hurdalsplattformen har vi en uttalt målsetting om å utvikle en robust verdikjede for karbonfangst- og lagring i Norge, med mål om minst to fullskala fangstanlegg og et lagringsanlegg i Nordsjøen. At vi nå har flere teknologiløp i regi av norske aktører, er gledelig og bidrar til sunn konkurranse.

På Trondheim Tech Port traff jeg en rekke entreprenører – fra små startups til store selskaper – som alle forsøker å bidra med praktiske løsninger. Det er inspirerende å se hvilke ideer som gror i norske miljøer. I Trøndelag ble jeg presentert for utfordringer næringsbedrifter møter på vei inn i det grønne skiftet, og fikk løsningene servert under konferansen. Dette lover godt for en fornybar fremtid.


Ungdommens klimatoppmøte Trøndelag 2022

- Kanskje det aller viktigste møtet som blir arrangert i dette landet

Lyst på en ny genser? Eller bukse? - Ikke glem at alle de små kjøpene har store konsekvenser for klima. Klesindustrien er faktisk en klimaversting, sier Jenny Skavlan.


Skal klimamålene nås, må verden klare å erstatte fossil energi med fornybar. Norge skal bidra aktivt til, og samtidig dra nytte av denne globale energitransformasjonen. Vi trenger eksempelvis batterier for å elektrifisere mer av transporten vår, slik at vi får ned bruken av fossile drivstoff. Etterspørsel etter batterier forventes å vokse eksponentielt, og Norge er allerede i gang med å etablere en bærekraftig industri som kan bidra til å møte denne etterspørselen. Vi trenger som nevnt hydrogen – både blå og grønn. Norge har også alle forutsetninger for å lede an i omstillingen av maritim sektor. Her skjer det mye nå, både i EU og i IMO. Vår maritime næring har for lengst innsett at tidlig posisjonering innen grønn internasjonal skipsfart vil utgjøre et betydelig konkurransefortrinn for det som allerede er en av Norges viktigste eksportnæringer.

For å lykkes med det grønne skiftet – med både utslippskutt og nye næringer – må vi ha mer fornybar energi. Samtidig må konsekvenser for natur og miljø tillegges vekt. Havvind har et stort potensial for å kunne levere dette. Delingsøkonomi, nullutslippshus og energismarte byer og tettsteder er også noen av løsningene. Vi må bruke energien mye mer effektivt enn i dag og vi må produsere mer bærekraftige varer og tjenester.


Familien i Trondheim senker temperaturen inne for å få «råd» til å besøke besteforeldrene

Mika (6) og Marte bytter ut storfekjøtt med skrei i tacoen. Slik sparer de utslipp som tilsvarer seks flyturer til Oslo i året.


Regjeringen ønsker å bruke hele statens verktøykasse for å sørge for at klimapolitikken bidrar til reelle utslippskutt og grønn verdiskaping i hele landet. Det er helt nødvendig å være på lag med naturen for å nå klimamålene – naturen lagrer karbon, og kan bidra til bedre å takle klimaendringene. Naturen skal være vårt livsgrunnlag for alle fremtidige generasjoner. Det er altså mange utfordringer, løsninger og muligheter i det grønne skiftet. Og da er det avgjørende viktig at vi skaper effektive møtesteder mellom de fremste aktørene som skal drive fram dette – nettopp slik vi så det spille seg ut på Trondheim Tech Port forrige uke.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe