Å bygge en klimavennlig by er på ingen måte synonymt med at det blir en god by å bo i, skriver kronikkforfatterne. Mange har reagert på planene om å bygge kontorbygg i Kongens gt 87 tett inntil Vår Frue Menighets aldersboliger.  Foto: Morten Antonsen

Sosial bærekraft - et oversett kapittel i Trondheim byutvikling?

En bærekraftig by er en god by å bo i. Det er en inkluderende by, hvor demokratisk prosess er sterk og hvor alle samfunnslag føler at de blir hørt.

Trondheim, som er teknologiens hovedstad, har i dag fokus på energismarte og tette løsninger i byutviklingen. Vi savner et større fokus på sosial bærekraft.

Sosial bærekraft handler om at de som bor og lever i byene trives, har områder som fremmer deres helse både fysisk og psykisk. Det handler også om at alle har råd til å bo i rimelig avstand til jobb kan delta i lokale fellesskap, og at man har en by uten for store synlige og usynlige skillelinjer. En innbygger i en sosialt bærekraftig by, skal lære av sine omgivelser at byen er «sin», og at hen er et individ som kan bidra positivt og ha en nytte i by- og samfunnsutviklingen. Alternativet, en udemokratisk by, er innbyggere som blir passive forbrukere, og som ikke har tro på egen påvirkning i sitt miljø.

Å bygge en klimavennlig by er på ingen måte synonymt med at det blir en god by å bo i. Sosialt bærekraftig byutvikling handler om å ta hensyn til omgivelsene når man bygger, og bygging uten at det går på bekostning av eksisterende bo- og nabolags kvaliteter. Det handler også om medvirkning og gode demokratiske prosesser hvor alle blir hørt uansett sosialt lag og ressurser.

Et prakteksempel på det motsatte av en sosial bærekraftig byutvikling finner vi nå i Kongens gate 87. Det nye bygget som skal plasseres mellom det gamle politistasjonen og Vår Frues aldersboliger, er klimapolitisk korrekt fordi det bygges tett, på en tomt som tilsynelatende er bare en parkeringsplass. Nybygget vil også oppfylle alle tekniske krav, men samtidig vil det ifølge Adressa sak halvere sollyset inn og utsikten ut til i leiligheter til eldre som bor i aldersboligene.

Det haster for Trondheim kommune at man tar sin egen satsning på sosial bærekraft med inn i fortettingsprosessen. Fortettingsmål kan ikke hoppe bukk over medvirkning og målet med all byutvikling, å få en god by å bo i. Vi tror at de alle fleste byplanleggere i norske byer er enig med oss at det som selve målet er «å lage en god by å bo i».

Mens Trondheim har hatt stor innsats i å lage en samskapingsstrategi som grunnlag for byutvikling, ser vi altfor få reelle medvirkningsprosesser med forankring på nabolagsnivå, i praksis. Dette er opplagt når man ser at fortettingen har vært kilden til konflikter og forsidene i Adresseavisen, og det økende antall saker hvor Trondheimsborgere klager over planer for fortetting i nabolaget. Kongens gate 87 skiller seg likevel ut, fordi de som oftest blir avbildet er «resurssterke» folk som kan mobilisere fagfolk, naboer, advokater, journalister og politikere mot utbyggingen. I mange tilfeller lykkes de resurssterke å stoppe utbyggingen eller i iallfall redusere noen av de negative påvirkningene for nabolaget fordi de var tidlig nok inne i saken og fordi de vet når medvirknings vinduet er.

Sosial bærekraftige fortetningen handler om å sikre bo-og nabolags kvaliteter hvor det fortettes. Dette handler ikke om at man ikke skal bygge, men at man bygger bygg som er sosialt bærekraftig for beboere, nabolaget og byen som helhet. Det betyr flere grøntområder, nærhet til servicefunksjoner, gode kollektivforbindelser, mange hyggelige møteplasser og lite støy.

En sosialt bærekraftig byutvikling i Trondheim handler om å redusere klimaavtrykket på jorden ved å bygge bedre by slik at nabolag inkludere boliger, arbeidsplasser og møteplasser som styrker hverandre istedenfor å redusere kvalitet for de som bor der. Når en utviklingssak redusere bokvaliteten for mer 40 beboere og deres naboer burde alarmene ringe hos byens politikere.

Vi håper at eksemplet fra Kongensgt. 87 kan føre til forandringer i hvordan medvirkningsprosesser fungerer. For fortettingsplaner berører de svakeste i samfunnet. Vi forventer realmedvirkningen som en del av et bærekraftig samfunn. Det handler om mer enn en samtale i tidligfasen. Det betyr at beboerne blir fulgt opp over tid og får gjennomslag for noen av sine krav. Protestene fra beboerne i Vår Frues aldersboliger forteller en historie om manglende medvirkning.

I et debattinnlegg fra 28.03 ba Ester Kristiansen tre av byens politikere hjem til seg i Kongensgate på en kopp kaffe. Den sjansen til reel medvirkning bør byens politikere gripe.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe