Trondheim må ta lærdom av Oslos åpenbare feil. Nasjonalmuseet var i mange år ansett som ubrukbart som kunstmuseum, men som nå er «friskmeldt», skriver Sigmund Asmervik.  Foto: Kim Nygård

Kunstmuseene - det de er, og hva de bør bli

Med stor interesse har jeg fulgt diskusjonen om nytt kunstmuseum i Trondheim. Min bakgrunn for dette er at jeg arbeidet i Trondheim kommune fra 1974 til 1984.

Jeg ledet det omfattende arbeidet med den nå 40 år gamle Midtbyplanen. To hovedprinsipp ble lagt til grunn; Utnyttelsesgraden i Midtbyen skulle samlet holdes på eksisterende nivå, og gatenettet i Cicignons plan fra 1681 skulle beholdes med brede gater, allmenninger og smale veiter. Etter min oppfatning har dette grepet vært svært vellykket.

LES OGSÅ: Fellesmagasin fremfor nytt museum

Jeg var styreleder for Trondhjems Kunstforening et par år rundt 1990, og debuterte på Sommerutstillingen med to arbeider allerede som 20-åring i 1962. Utfordringen med nytt museumsbygg minner meg om arbeidet med Midtbyplanen. Vi tok utgangspunkt i den eksisterende og historiske bygningsmassen.

Når det gjelder diskusjonen om nytt museumsbygg, snakkes det nå mest om det som skal komme, om visjoner, samfunnsoppdrag og tidsriktige løsninger. Underforstått leser jeg uttalelser fra de ansvarlige for de eksisterende museene at byggene er ubrukbare, primært av funksjonelle årsaker. De er nok ikke helt oppdatert når de viser til gamle, gode Picasso, og det behøves slett ikke store lokaler for å vise Picasso. For et par år siden ble utstillingen «Erotisk grafikk 347» vist i tre mindre rom i underetasjen på Høvikodden.

LES OGSÅ: Det farligste er å ikke velge

De to nåværende bygningene, Trondheim kunstmuseum og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, er arkitektoniske juveler i Midtbyen. Arkitekt Herman Krags bygg i Munkegaten fra 1968 føyer seg hensynsfullt inn i gatebildet med sin egen karakter med teglfasade og en skala tilpasset nabobyggene.

Bygget i Bispegaten er fra 1930 og tegnet av Peter Daniel Hofflund. Det ble tildelt Houens fonds diplom i 1931, og fornyet av arkitekt Ola Steen i 1987 med en vellykket løsning ved å inkludere atriet i museet. Bygget ble igjen tildelt Houens fonds diplom for andre gang i 1991.

LES OGSÅ: Nytt museum? Momentum er nå!

Begge byggene er spesialprosjekterte som utstillingsbygg, og bør selvfølgelig beholdes som dette supplert med beskjedne tilbygg for å løse utfordringer etter dagens krav med trinnfri atkomst, heis, garderober og nye toalettanlegg. Ja, beskjedne for å beholde den arkitektoniske karakteren for de to byggene, og for å beholde viktig gategrunn. For bygget i Bispegaten synes et beskjedent tilbygg inn mot veggen på vestsiden å være en naturlig løsning, og samme type løsning for bygget i Munkegaten mot veggen på østsiden.

Sammen med Gullsmed Møller-huset og Nidarosdomen besøkssenter utgjør disse fire byggene i beskjeden skala et harmonisk forhold til katedralen, rådhuset og katedralskolen uten å sjenere eller dominere. Jeg kan ikke unnlate å gi komplementer til det nye K.U.K.-museet i Kjøpmannsgata for et fint lavmælt supplement til nabobyggene. Dette liker «Midtbyplanens far» godt.

Trondheim må ta lærdom av Oslos åpenbare feil. Nasjonalmuseet var i mange år ansett som ubrukbart som kunstmuseum, men som nå er «friskmeldt». Det er fortsatt uvisst om det skal fortsette som kunstmuseum. Og se på mastodonten av et nybygg de har endt opp med på Vestbanetomta. Deichmanske bibliotek er fraflyttet uten at det er avklart hva bygningen skal brukes til. NRK skal forlate Marienlyst uten å ha avklart hva de delvis fredede bygningene skal brukes til.

I 1999 ble det gjort et bemerkelsesverdig unntak da gullmedaljen fra Royal Institute of British Architects, ble gitt til byen Barcelona, og ikke til en arkitekt eller et prosjekt. En kollega i Barcelona, Ignasia Lecea, uttrykte seg slik: «Public spaces are the city. It is in public open spaces citizens learn to be citizens».

Tanken om den «visjonære» løsningen på Leütenhaven virker korttenkt og noe pinglete. Det må da gå an å tenke større. Utvidelsen østover til Nyhavna roper på et grep hvor kunst og kultur vil kunne spille en hovedrolle. Da de etter Francos fall i 1975 skulle bygge det nye Barcelona, var det to viktige prinsipp som ble lagt til grunn. En desentralisering av viktige kultur og kunstbygg, som ble etablert som en kulturinvestering i ytterområdene i nordøst, og at alle plasser i hele byen skulle ha en kunstnerisk utsmykking.

Tør vi tenke stort nok i Trondheim, kunne jo hele område i øst bli en enestående skulpturpark. Slik jeg forstår det, er bortimot halvparten av romprogrammet tiltenkt magasin. Stikkord er her publikumsmagasin som nå større museer internasjonalt satser på. Det nye byggeprosjektet kan her bygges rimelig og funksjonelt med enkle og fleksible konstruksjoner med mulighet for utvidelse.

Adkomst med store trailere med konteinere vil det være lett å organisere for, og i tillegg med betydelige parkeringsarealer. Dette vil ikke være mulig å få til på Leütenhaven uten betydelig omlegging av dagens trafikkarealer. Publikumsmagasinet kan bygges med kjellerlokaler, og i 2–3 etasjers høyde over bakken med mulighet for høye utstillingsarealer. I tillegg kunne det bygges kunstrelaterte boliger/atelierer på taket, som kunne være med på å finansiere prosjektet. Så tenk smått og godt, men også stort og grensesprengende.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe