Utviklingshemmede får ikke delta i digitaliseringen

Hva er er grunnen til at så mange med utviklingshemming mangler PC og tilgang til digitale plattformer?

Det spørsmålet har vi som leder Nettverk for inkluderende forsking sammen med personer med utviklingshemming stilt oss. De fleste av oss har i dag både internett og PC, men vi opplever at flere medforskere, personer med utviklingshemming, ikke har samme tilgang. Det gjør blant annet at de blir utestengt fra muligheten til å jobbe med egne rettigheter og velferd.


Utviklingshemmde får ikke tilbudet de har krav på:

Fersk rapport slakter tilbudet for utviklingshemmede i Trondheim

Utrygge utviklingshemmede, stor gjennomtrekk av ansatte, lang ventetid og skjeggkre på veggene. Det er blant funnene i ny knusende undersøkelse.


En grunn til at det er sånn, kan være at det ikke er knyttet internett til boligen deres eller at de ikke gis tilgang til å bruke internettet som kommunens medarbeidere bruker. En annen grunn kan være økonomi, at de ikke har råd til å installere internett for egen regning. Uansett, i dagens samfunn er det ofte slik at når man leier bolig, privat eller kommunal, er internett inkludert i husleien. Hvorfor er det ikke slik for de personene vi kjenner til? Er ikke tilgang på internett noe kommunene vil jobbe for? Sees ikke internett som en del av normaliseringen av levekårene til mennesker med utviklingshemming?

Resultater fra en intervju-undersøkelse som Helsetilsynet var ansvarlig for, viste at flere med utviklingshemming brukte sosiale medier for å holde kontakten med familien sin når det var korona-restriksjoner der de bodde. Så, det er ingen tvil om at mulighetene blir brukt når tilgangen er til stede.



Erfaringer fra et nettbasert 60 timers forskerkurs for personer med utviklingshemming, er at det var få av dem som hadde egen PC eller nettbrett. Kursinnholdet ble utviklet av seks team fra universitet og høgskoler sammen med personer med utviklingshemming. Heller ikke blant disse, som var med i dette viktige utviklingsarbeidet, hadde alle egen PC eller tilgang på internett i hjemmet sitt. Flere deltakere på kurset lånte PC og tilgang til internett fra personalet, kommunen eller universitetet/høgskolen. Det viste seg at mange lærte å bruke Zoom (for digitale møter) etter kort tid.

Vi som leder nettverket, opplever det som et stort problem at personer som vil delta ikke kan, fordi kommunene ikke legger til rette for at de kan delta på linje med andre borgere. Dette hemmer samfunnsdeltakelse, som i dag ofte innebærer at en har tilgang på digitale ressurser. Personene med utviklingshemming savner opplæring i bruk av e-post, Zoom eller Teams, for å kunne delta i møter og andre aktiviteter som foregår på nettet. Vi undres på hvorfor dette ikke er et fokus i tjenestene? Tror noen at personer med utviklingshemming ikke kan bruke Zoom og Teams? At de ikke er interesserte? At de ikke klarer å delta aktivt i forsknings- og utviklingsarbeid?



Erfaringen fra forskerkurset viste at de som hadde noen som støttet seg, en tilrettelegger, også fikk gjort hjemmeoppgavene til kurset. Med dagens digitale utvikling vil dette bare gjelde flere og flere livsarenaer og interesseområder. FN- konvensjonen om rettigheter for mennesker med funksjonsnedsettelser (CRPD) fremhever retten til å delta til samfunnet. Hvordan blir dette ivaretatt i tjenestene? Fordommer og mangel på tilpasset informasjon er sannsynligvis de største hindrene. Kanskje også forståelsen av hva hjelpen i hjemmet bør inneholde? Står det for eksempel i enkeltvedtaket at personen skal gis hjelp til å logge seg inn på Zoomlenken til møtet i nettverket hen er med i? Eller få hjelp til forberedelser som er avtalt mellom møtene?

Det at vi sikrer at alle som ønsker, også får tilgang til internett og PC, er med andre ord ikke bare en forutsetning for å kunne være en aktiv medborger i forskning og samfunnsdeltakelse. Det er også nødvendig for å ha kontakt med andre mennesker og være inkludert i samfunnet. Det handler om å ha like muligheter og kunne bidra med de ressursene en har for en bedre fremtid. Aktiviteter vi har blant medlemmer hos oss, viser at personer med utviklingshemming er viktige i forskning og utviklingsarbeid. De bidrar med tanker som bare de kan ha, og de bidrar med ideer som er viktige og riktige om tema vi jobber med. Likevel, mye av forskningsaktivitetene i dag forutsetter digital kompetanse. De må få nødvendig informasjon og veiledning, og ikke behøve å spørre andre om å låne en PC eller å komme på nettet. Opplæringen i digitale ressurser må i større grad bli et prioriteringsområde på lik linje med opplæring i dagligdagse ferdigheter. Digital kompetanse vil bli enda viktigere i tiden fremover og det er ingen grunn til at personer med utviklingshemming (enda en gang i historien) diskrimineres fra mulighetene til å delta på lik linje som sine medborgere.

Av arbeidsutvalget i Nettverk for inkluderende forskning sammen med personer med utviklingshemming:

  • Ann Merethe Bredvold (OsloMet)
  • Frank Jarle Bruun (HINN)
  • Anna Chalachanová (VID)
  • Tom Remi Kongsmo (HINN)
  • Kari Megrund (HiØ)
  • Synne Kristin Nese Skarsaune (VID)
  • Britt-Evy Westergård (OsloMet)
  • Aud Elisabeth Witsø (NTNU)
  • May Østby (HiØ)
  • Sylvia Aasen (NTNU)
  • Ann-Kristin Johansen (OsloMet)
  • Gunn Eva Solum Myren (Nord Universitet)

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe